Arkiv for kategorien 'Vilja.'

Photobucket
Drea: “Vilja, skal vi leke med ballen?”

Vilja, litt furten: “Nei.”

Drea: “Nei vel, da gjør vi ikke det da.”

Vilja, mer furten: “Joooooooo!”

Drea: “Okei, da leker vi! Kom da!”

Vilja, tilbake til utgangspunktfurten: “Neeeeeeei!”

Drea: “Skal vi ikke leke?”

Vilja rister på hodet.

Drea: “Skal vi bare sitte her, da?”

Vilja rister på hodet igjen – litt nærmere et raseriutbrudd enn før.

Drea: “Hva vil du gjøre, da?”

Stille.

Drea: “Skal vi spise litt frukt?”

Fremdeles stille. Vilja ser på skrå ned i gulvet, og surmunnen er på plass. Typisk toåringstrasspositur.

Drea: “Men da går mamma inn og setter seg i sofaen, siden du ikke svarer.”

Vilja rister på hodet på nytt, og gnåler frem et

“Neeeeeei!”

Drea: “Skal vi finne på noe, da?”

Stille igjen.

Drea: “Hvis du ikke svarer , så går jeg.”

Stille.

Jeg går. Konsekvent.

Raseriutbrudd.

1.

2.

3.

4, 5, 6, 7, 8, 9.

10.

Joda, jeg kan fremdeles telle til ti. Jeg venter. Hysterisk hyling enda. Litt til…

Etter en stund:

Drea: “Vil du sitte i fanget og kose?”

Vilja sier ikke noe. Surmunnen forblir akkurat der den er. Men, toåringen tusler mot meg. Hever armene. Ser på meg.

Så er alt bra. Vilja sitter i fanget mitt i sofaen.

Vilja: “Ro, ro til fiskeskjær!”

Så ror vi. I full fart.

Og ler.

Hysterisk.

Photobucket

Photobucket
Tenk så rart det må være å være så liten at alt man ser når man ser rett frem er føtter.

PhotobucketPhotobucket

I dag møtte jeg og Vilja mamma/mormor nede i byen, deretter dro vi til Solsiden og passet William. Vi fire har selvfølgelig hatt det kjempegøy, men nå er jeg rimelig kaputt kjenner jeg. Energien har helt klart blitt brukt opp i dag, så nå skal jeg ikke gjøre stort mer enn å ta en dusj før jeg lager meg litt kveldsmat og  dumper ned i sofaen med en film og en kopp te. I kveld skal jeg slappe av totalt, uten å i det hele tatt tenke på noe som så mye som minner om stress. Det er mulig det der hørtes veldig overbevisende ut, men det er sikkert bare for at jeg prøver å overbevise meg selv i samme slengen. Jeg klarer aldri å holde meg helt unna jobben i løpet av en kveld hjemme. Aldri. Ha en fin kveld, alle!

Photobucket

Bare for at hun er verdens beste. Og for at jeg savner henne.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

I går klarte jeg ikke mer. Jeg bet tennene sammen, og tok med meg Mr. Canon ut sammen med Vilja på lekeplassen. Så tok jeg bilder. Kan ikke påstå at det var noe særlig godt å holde kameraet helt enda, men det fikset to paracet lett. Så da ble det litt vidvinkelbilder. Fun, fun! Nå har jeg levert Vilja i barnehagen, så da skal jeg komme i gang med jobbinga. Hugs!

Jeg er bare nødt til å poste denne dansevideoen av Vilja fra i gårkveld. Jeg syns i alle fall hun er supersøt og superflink til å danse! Her danser hun til Burma av New Violators, som forøvrig er en kjempebra låt. Jenta lærer tidlig! Hugs.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Blemma har sprukket, og jeg sitter nå igjen med hånda full av kjøttsår. Ajaj. Om du har lyst til å se hvordan såret under den ene blemma ser ut, så ta en titt her. (NB! Ikke for sarte sjeler, som for eksempel sånne som meg som besvimer av et lite kutt i fingeren.) Ellers er alt som normalt her. Vi leker og koser oss om dagene, og er mye ute på lekeplassen. Eller på hoppeduna, som er Viljas ord for trampoline. Hejdå!

Photobucket

Vilja har blitt med Kaj til Trondheim igjen, og det betyr redigeringsuke for min del. Det betyr mye tid foran macen, så av og til tar jeg litt pauser og trener istedet. Så der har du uka mi kort fortalt. Jobbing og trening. Helt greit for min del! Skal prøve å få skvisa ut et par interessante tekster av skallen etterhvert også, føler det er på tide med noe annet enn… babbel. I det siste har jeg sett på blogging som noe jeg føler jeg gjøre istedet for noe jeg vil gjøre, og det merkes vel. Og det er litt rart å tenke på at jeg er så avhengig av denne greia her at jeg nesten tvinger meg selv til å blogge daglig på tross av at jeg faktisk egentlig verken orker, har lyst eller har noe interessant å dele. Jaja. Jeg er glad jeg har blogga så mye som jeg har frem til nå, for jeg virkelig elsker å titte tilbake på gamle innlegg. Så får jeg vel bare krysse fingrene for at bloggelysten og gleden snart dukker opp igjen, og at jeg har igjen noen lesere når det skjer. (Pretty, please?) Ciao.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Minor Majority – Dancing in the backyard.