Arkiv for kategorien 'Vilja.'

PhotobucketPhotobucket
Det er utrolig hvor inspirerende dårlig humør kan være. Dårlig humør og musikk som virkelig får en til å føle. Sånn som Susanne Sundfør – Knight of noir. Eller Massive Attack – Angel. Eller Bon Iver – re:Stacks. Jeg er i alle fall stressa og i dårlig humør, så jeg tok en pause fra jobbing i ti minutter (som er den eneste pausen jeg har hatt i dag, om vi ser bort fra spisepauser) og fant frem to gamle Viljabilder. Først og fremst bare for at jeg måtte se henne, og ikke nødvendigvis for at det skulle bli to bilder jeg skulle komme til å like. Men sånn ble det jo også. Bonus. Hurra for bonus på rett tidspunkt. Nå stresser jeg fremdeles like mye (og kanskje litt mer, siden jeg har brukt et kvarter på annet enn jobb nå), men humøret er bedre. Og bedre humør fører nok til mer effektiv jobbing, så det kvarteret (som nå nærmer seg tjue minutter) tar jeg raskt igjen. Pust ut. Pust inn. Lad. Tell til tre. Og… action!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Nevnte jeg at konserten var bra…? Sjekk ut Montée på Spotify her, eller Facebooksiden deres her. Bra musikk og bra gjeng.

Nå ligger jeg i ei seng hos farmor på Steinkjer. Viljas snorkelyder som kommer fra gulvet vedsiden av meg, hvor hun sover godt på en madrass, stenger jeg ut med musikk som strømmer ut av SkullCandy´ene mine. I går inngikk jeg et veddemål om det er sært å bruke ullsokker i senga, noe som gjorde til at jeg blir påspandert Kaizerskonsert på Røros. Fine greier. Derfor ligger jeg i senga på Steinkjer med duntøfler på og gliser. Både for at jeg verken er kald på tærne eller sær, og for at jeg skal på minst tre Kaizerskonserter på nyåret. Forhåpentligvis fire. Det er fint å bare bruke litt tid på å tenke på alle tingene man har å glise for, når man konstant hører om så mye fælt og trist og sykt som skjer i verden. Og akkurat i det jeg tenker på alle de fine tingene jeg har å glise for, så hører jeg snakking fra madrassen på gulvet vedsiden av meg. Jeg slår musikken på pause, og joda. Det var snakking. Vilja ler, og “tullball!” kombinert med latter er det eneste ordet jeg rekker å høre før hun blir stille igjen. Jeg gliser. Bredt. 

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Jeg sminker meg, og Vilja leker med webcam. Finfin kombinasjon! Vi er straks klare til å hive oss på et tog til Steinkjer, hvor vi skal besøke farmor/oldemor i helgen. Jørgen og Randi Annette, som er dama hans (sorry, ladies!) blir også med, så det blir en rolig og hyggelig helg. Jeg er dessuten så og si ferdig med all jobb jeg har, så jeg kan puste ut, puste inn og lade opp til en ny uke jeg vet blir travel. En uke jeg gleder meg veldig til! Ih. Jeg er dritnervøs, dritspent og veldig gira. Mer om hvorfor får dere selvfølgelig ikke vite før om… en stund. Ja, for litt hemmelighetsfull og viktig må man jo være. God helg, allesammen! 

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Onsdag betyr ny Viljauke, og det ble vi begge glade for. Så glade at vi hoppa i sofaen og dansa til Kaizers. Tihi.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket


Drea: So, ro, lille mann, nå er da….

Vilja: Ikke Fantorangen, mamma kan ikke Fantorangen.

Drea: Neida, mamma skal ikke synge Fantorangen, men la meg få synge so og ro nå da.

Vilja, veldig ivrig: Ja, so og ro og tipp på tå!

Drea: … nå er dagen over. Alle barn i alle land…

Vilja: mamma kan ikke Fantorangen hu, bare pappa det.

Drea: … ligger nå og sooooveeeer. So og ro og tipp på tå…

Vilja: tipp på tå!

….

Drea: “reven sover også nå, med halen under…

Stille. 

Drea: med halen under…?

Vilja, ivrig: hodet!

Drea: ja, hodet er det vet du. God natt, Vilja! 

Vilja: God natt, mamma. Sov godt!

Drea: Sov godt, snuppa mi.

Vilja: Snakkes i morra!

Drea: Snakkes i morra.

Vilja: natta!

Drea: Natta, skatt.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Som en helgebelønning tok jeg meg tid til både trening og litt Viljabilder i dag. Jeg syns det ble mange fine bilder fra høstshooten vår. Vilja var jo ikke helt i toppform og ikke så veldig villig til å bli tatt bilder av, og kanskje var det akkurat det som gjorde det bra. Det er fint med smilebilder også altså, men… De gir meg ikke like mye som slike bilder. De blir bare… fine. Uten så mye mer. Bilde nummer to er mitt favorittbilde av Vilja for øyeblikket. Jeg bare liker det. Det er Vilja. Som hun er når hun ikke er helt fornøyd, har grått og tørker både snørr og tårer. Når hun er så fornærmet at hun ikke engang vil se på meg, og snur seg bort så fort jeg får fanget blikket hennes med mitt. Det er sånn hun ser ut etter et raserianfall, men før alt er bra igjen. Før hun smiler så bredt at øynene lyser slik de gjorde for noen minutter siden. Før hun ler av at jeg tøyser, men mens hun fremdeles piper frem et furtent “nei” om jeg prøver. Det er bare så… henne. For meg som kjenner henne så er det Vilja midt i mellom to øyeblikk. I mellomfasen, liksom. Jeg kjenner igjen hele henne når jeg ser på bildet. Æsj, det er vanskelig å forklare det. Jeg bare liker det, og jeg savner henne ekstra mye hver gang jeg ser på det. Ganske enkelt.

Ikke spør meg hvorfor jeg får skikkelig skingrende stemme når jeg prater med Vilja/Webcam. Den er jo ikke så skingrende til vanlig. Eller…? If so; da skal jeg holde kjeft. Forever.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Litt rotete oppsett på bildene, men det får så være. Alle klær fra H&M.

Jadda, enda fler Viljabilder. Hva kan jeg si? Det er ikke rart hun til stadighet dukker opp på bloggen. Hun er jo tross alt yndlingsmotivet mitt, noe som i og for seg er en ganske så naturlig greie. For det første; hun er jenta mi. For det andre; hun er lett tilgjengelig. Får jeg plutselig lyst til å ta bilder av noen, så er jo hun den jeg er her hjemme med. For det tredje; jeg elsker å ta bilder av henne. Elsker. Nå er ikke jeg den som kaster ut ordet elsker hit og dit altså, og syns i grunn det i nittini prosent av alle tilfeller høres jævla pompøst og gladkristent ut (noe som kanskje kan ha noe med settingen det blir brukt i å gjøre, og ikke selve ordet), men når jeg sier at jeg elsker å ta bilder av henne så mener jeg det virkelig. Jeg trenger ikke å si så mye hele tiden. Jeg trenger ikke å tvinge frem noe. (Selv om jeg selvfølgelig “dytter” henne litt i rett retning i blant, og ber henne gjøre noe om jeg ser det kan passe.) Jeg kan bare holde kjeft og følge etter mens jeg holder kameraet tett inntil øyet. Bare være på rett plass til rett tid. Bare være rask nok. Bare følge med og virkelig se, i grunn. Og knipse. Masse.

Forresten! Vilja har spørrerunde, så om du vil stille henne et spørsmål eller to så kan du gjøre det her.

I dag tenkte jeg at jeg skulle gjøre en liten vri på spørsmålsrundene jeg har hatt jevnlig på bloggen alle de årene jeg har blogget. I dag skal dere fremdeles få spørre om akkurat det dere vil, men denne gangen skal spørsmålene gå til Vilja! Svarene kommer i videoblogg, og det kan jo sikkert bli ganske så morsomt. Jenta snakker jo utrolig mye, og sier de mest utroligste ting. Så, det hadde vært gøy med noen spørsmål! Hva vil dere spørre Vilja om? Shoot.