Arkiv for kategorien 'Video'

Hei! Ja, jeg lever. Og ja, jeg har vært borte en god stund nå. En pltuselig bloggpause ble det visst, verken planlagt eller gjennomtenkt. Det bare… ble sånn. Men nå er jeg tilbake. Først med en god del nyheter, og deretter med bilder igjen. Jeg har flyttet ut av leiligheten nå, og flyttet hjem til mamma på Frøya for øyeblikket. Må finne meg et eget sted å bo der ute, for jeg har fått jobb som journalist i lokalavisa hjemme! Så jeg flytter altså hjemover igjen, jeg. Til Frøya. Eller Hitra.

På samme dag som jeg fikk vite at jeg fikk jobben, fikk jeg også vite at jeg får bli med til Las Vegas i juli! Jeg reiser 1. juli og hjem igjen 12.juli. Jeg skal ta bilder for Donkr og Betsson på WSOP, og gleder meg vilt! Det blir helt rått. Vegas, dere. VEGAS. JEG. Til Vegas. I can´t wait. Det blir fan-fucking-tastic!

Så til . Sitter for øyeblikket på Egon i Trondheim og spiser lunsj. Drar hjemover (til Frøya) igjen om et par timer, så nå sitter jeg i grunn bare og venter på at bussen skal gå. Tok en tur på Solsiden med en gjeng i går, så det slenger jeg opp litt bilder av når jeg har kommet meg hjem. Bare for å få i gang blogginga igjen for fullt liksom. I mens kan dere jo se disse videoene fra pokercruiset jeg nylig var på. Enjoy og hejdå!

 


Nøyaktig 7 minutter med Vilja.

Mariann Thomassen leter etter en co-pilot til et rally-reality, og jeg laget en videosøknad på femogethalvt minutt før jeg fant ut at det kanskje er lurt å lese reglene for konkurransen. Da fant jeg først ut at filmen skal maks være på 1 minutt, og deretter at man  ha lappen. Lame. Jeg har altså en femogethalvtminutters video og ikke noe førerkort, så da er jeg allerede diskvalifisert fra konkurransen. That sucks. Jeg trodde co-piloter i bil fungerte som kartlesere, jeg…? Trenger vel ikke lappen for å gjøre det, vel! Jaja. Her er i alle fall søknadsfilmen jeg så optimistisk ordnet ikveld. Hugs!

 Musikk fra her.

Jeg har endelig kommet i gang med trening (igjen…), og har derfor veldig, veldig lyst til å bevise det også! For man vet man har kommet litt ordentlig (litt ordentlig…? Ja, jeg tenkte jeg ikke skulle overdrive det) i gang om man også trener på dager man må være hjemme med sykt barn. Det er ingenting som får en til å føle seg verre enn å bare sitte inne en hel dag uten å røre mer på seg enn et par tusleturer til kjøkkenet/badet. Så. Her er en liten video. Som bevis. Jeg har kommet i gang! Jeg hadde jo egentlig mange fler klipp med fler øvelser, men… De har visst Vilja sletta. Mulig den unnskyldninga høres like dårlig ut som “bikkja mi spiste opp leksa mi”, men det er faktisk sant. Jeg lover. Og nei, janteloven aner jeg ikke hva er for noe. Ikke selvhøytidelighet heller. And I´m feeling goooood! Ciao.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
I går tok satte jeg føttene mine i Familiens lune og hjemmekoselige rede for andre gang denne uka, og da jeg ankom var lokalet allerde begynt å  bli fylt opp med glade, øldrikkende mennesker som også hadde tatt turen dit for å få med seg Sondre Lerche på scenen. Jeg kjøpte en kald en, fant meg en myk lenestol som minnet litt om mammabjørnens seng i eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, satte meg ned, fant frem kameraet og var dermed veldig klar for konsert. En øl ble til to, og omsider kom Chris Holm (første bilde) på scenen, oppvarmingsartisten for Sondre Lerche på hans turnè. Jeg vil forresten anbefale alle å høre på noen av låtene hans ved å trykke her, og da spesielt “When I die”. Utrolig bra musikk! Jeg har begynt å glede meg til platedebut  neste år allerede, jeg, og kan derfor med andre ord si at jeg har blitt fan på rekordtid.

Stemninga ble absolutt ikke noe dårligere da Sondre Lerche med band også kom på scenen, og derfra og ut har jeg egentlig få ord å beskrive konserten med. Stemninga var upåklagelig, Sondre var upåklagelig, bandet var upåklagelig, publikum var upåklagelig. Det var rett og slett en virkelig, virkelig bra konsert, og jeg syns synd på alle som ikke fikk med seg denne opplevelsen. Seriøst. Så god stemning har jeg ikke vært borti siden min siste Kaizerskonsert, som forøvrig var tiårsjubileumskonserten i Spektrum. Lerche var nesten der. Og det med et utsolgt og intimt Familien som spillested. Jeg tror det er noe med Familien, jeg. Atmosfæren der er… jeg får lyst til å bruke et ord jeg virkelig hater, og det er magisk. Atmosfæren på Familien er virkelig magisk, og jeg sitter igjen med den derre velkjente postfestivaldepresjonen. Bare at denne gang er det postkonsertdepresjon. Jeg vil ha mer. Sondre kan få komme hjem til meg å synge for meg nårsomhelst altså, det er helt greit det. Og det – det er et sikkert tegn på suksess. Punktum.

Ikke spør meg hvorfor jeg får skikkelig skingrende stemme når jeg prater med Vilja/Webcam. Den er jo ikke så skingrende til vanlig. Eller…? If so; da skal jeg holde kjeft. Forever.


 

Jeg har  bestemt meg for å lære meg å spille piano. Ja, bare veldig impulsivt. Enda en ting jeg plutselig bestemmer meg for, helt ut av det blå. Her har jeg holdt i cirka et kvarter-tjue minutter tilsammen, og jeg sliter litt med å treffe rett tangenter. Haha. Men, gøy er det allikevel, og med litt øvelse så treffer jeg vel etterhvert også. Snart skal jeg være superflink! Jeg gir meg ikke før jeg får det til – i blinde. Og fler sanger også, selvfølgelig. Just you wait!

Vilja på Idolaudition 2011!

Jepp, så kom det en liten video plutselig da. Kunne jo selvfølgelig gjort dette til et stort og flott prosjekt, men det har jeg høyst sannsynlig ikke tid til før i totusenogførti, så da ble det gjort på ti minutter istedet. Og resultatet er selvfølgelig deretter også, but that´s not the point. Litt gøy var det da allikevel… Sant? Ehe. Enjoy!