Arkiv for kategorien 'Foto – Studio.'

Photobucket
For en stund siden kom jeg i gang med en bildeserie. Dessverre kom jeg liksom ikke lenger. Jeg har bilder planlagt, men de blir liksom aldri tatt. Så nå poster jeg bare det første bildet, jeg. Testbildet. Dette er Vilja (ikke min Vilja, men en annen fin Vilja), og her er hun Paris Hilton. Diva! Fnis. Håper jeg får tatt resten av bildene etterhvert også. Og antagelig en re-shoot av dette. Tror det kan bli gøy. Det har potensiale. Ciao!


Mamma og Brynjulf.

Forrige helg så var mamma og Brynjulf i byen, og jeg og min assistent Vilja tok bilder av dem i studio. Og av de nye tatoveringene. Mamma og Brynjulf er fremdeles som to forelska fjortiser, de. Jeg er omringet av sånne. Jørgen og Randi Annette er kanskje de to eneste som faktisk kan konkurrere med disse to. Fnis. Godt det. Spread the love!

Nå skal jeg jobbe helt frem til jeg skal hente Vilja igjen. Driver og jobber med noe gøyalt med Femelle! Tror det kan bli knallbra. Derfor må det litt planlegging til. Jepp, jeg skal være en sånn blogger som bare er hemmelighetsfull og utrolig hipp med kule hjemmejobbdager på “kontoret” og viktige møter. Så stort er eksponeringsbehovet mitt, nemlig. Ciao!

For noen dager siden tok jeg bilder av Silje, og her kommer en liten sniktitt fra shooten. Fler bilder kommer altså etterhvert! En hel seeeerie. Fænsi. Hope you like it. Nå skal jeg gjøre fornuftige ting. Reiser jo til Dublin på fredag, så kanskje på tide å begynne å tenke litt på det også, så jeg ikke ender opp med å glemme å pakke alt jeg faktisk trenger. Høres ut som meg. Det har jo skjedd før… Satser på at jeg får med meg alt jeg skal, og at jeg ikke mister bankkort eller noe denne gangen. PASS! Pass må jeg huske. Æææ. Ciao.

Photobucket
For å bestille fotografering; send mail til drea@dreaphotography.com eller ring/send tekstmelding til 46786353. Om du ønsker time ganske raskt kan det lønne seg å ta fotograferingen nå i februar/mars. 

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Disse to søte jentene var hos meg i studio denne uka, og her er noen av bildene som ble tatt. Vi hadde det kjempegøy!

PhotobucketPhotobucket

Her kommer et par av bildene jeg tok i studio i dag. Treårsbilder stod på planen. Noen av Vilja alene, og noen sammen med mamma og Brynjulf (som kommer senere!) Det som er så greit med å ta bilder av Vilja er at hun i ti minutter gjør som jeg sier, og gjør det med en overbevisning som får det til å se ekte ut. Etter det er hun lei, og da er fotoshooten over. Og det er helt greit. Det er hun som bestemmer akkurat det der. Ikke jeg. Men nå er det vel strengt tatt på tide å finne senga. Kom hjem fra jobb på Familien for en times tid siden, så nå har klokka rukket å bli fem. I morgen; sove hel til jeg våkner av meg selv (uten å “sette” på den innebygde alarmen min som alltid vekker meg rundt syv-halv åtte, før alarmen på telefonen ringer), bilderedigering, te og bare total avslapning. Søndag. Ordentlig søndag. For en gangs skyld.

Photobucket
Søndag etter ei travel helg brukes på nettpoker, te og jobb. Enkelt og greit og veldig godt. Så. Svarthvitt eller farger?

Photobucket

I dag hadde jeg tre flinke, fine bloggere i studio. Avbildet over er Silje Bredesen og Silje som skriver bloggen Siljesreise.com, og blogger nummer tre (som dessverre ikke er avbildet ovenfor) var Anna Edwin. Bildene skal dere selvfølgelig få se senere, men i dag blir det nok bare en liten sniktitt. Gøy var det i alle fall! Og nå er det vel på tide å jobbe igjen. Jeg lover å komme med et interessant blogginnlegg snart altså. Jeg har begynt på ett. Det bare… rekker aldri å bli ferdig. Haha! Jaja, tålmodigheten lenge leve og alt det der. Det bliiiiir. Hugs!

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Før shoot.

I natt klokka tolv begynte jeg med retusj. Jeg fatter ikke hvorfor jeg alltid kommer på at det er dumt å starte med noe sånt på den tiden av døgnet etter at jeg har kommet i gang, for når jeg først har kommet i gang er det absolutt ikke lett å løsrive seg fra det. Da blir man sittende, og klokka går raskere enn noensinne. Er det ikke typisk? Anyways, jeg skulle egentlig en liten tur ut i gårkveld, men endte opp på Kaliber Treningsstudio istedet. Jeg har ikke akkurat vært den mest sosiale den siste tiden, og etter å ha sett på hva jeg har fakturert for i september i tillegg til å være fulltidsstudent og mamma, så skjønner jeg hvorfor. Og i dag står to nye fotografering på agendaen, så det er vel bare å å få på seg trynet og komme seg nedover til studio. Jeg håper det blir bra! Jeg er litt nervøsspent, om du skjønner. Som jeg alltid er. Det går liksom aldri helt over det der. Jeg vil jo gjøre mitt beste og få til masse gode bilder! Da er det fint om ting går smooooth. Hihi. Ciao!

Photobucket

Modell: Susanna Grønbæk     Hår & Make Up: Monica Damli Arntzen

Faen, jeg vil så ekstremt! Jeg skal ikke engang prøve å forklare følelsen jeg aldri gir slipp på. Følelsen som alltid ligger i nærheten, alltid klar til å motivere, presse og utfordre meg. Den er alltid der, og selv hvor godt jeg kjenner den er det umulig å fortelle med ord hvor viktig og fantastisk den er. Du vet, følelsen man får av å holde på med noe man liker så godt at man glemmer alt annet. Man glemmer tid og sted. Man glemmer om man ikke føler seg helt bra eller har vondt, eller om man har dårlig tid og mye annet å gjøre eller om man ikke har spist på mange timer. Man glemmer virkelig alt annet, og er så fokusert at man antageligvis ikke hadde lagt merke til en galopperende elefant engang. Eller ti.

Jeg setter på vannkokeren, finner frem tekoppen, åpner et bilde i photoshop og vips! jeg er der. I flytsonen. Trestolen jeg sitter på foran iMacen som står på spisebordet er hard og vond, men det merkes ikke. Jeg ser på klokka. Snart tjueen. Musikken er på. Jeg ser… Nei, jeg stirrer på hver eneste piksel, på hver eneste strek, på hvert eneste korn. Et par tekopper senere er klokka plutselig blitt midt på natta, uten at jeg i det hele tatt har vært i nærheten av så lite som et gjesp engang. Tid – glemt. Det er sånn jeg vil ha det. Hver dag. Være så oppslukt at jeg ikke klarer å dra meg selv vekk fra det jeg holder på med før jeg er ferdig. At jeg våkner av meg selv lenge før alarmen går på morran, på tross av at jeg omtrent nettopp kom meg i seng, og allikevel hopper lettsindig opp av senga med et smil om munnen for at jeg vet jeg snart flyter igjen. Min egen vei, mot dit jeg vil. Mot dit jeg skal, uansett hva andre måtte tro eller mene. Uansett hvor vanskelig eller umulig det er. Uansett hva eller hvem som måtte komme i veien. Jeg bare smiler for at jeg veit at jeg snart får flyte videre, med tekoppen i den ene hånda og drømmekarrieren i den andre. Det er fin flyt, det. Det er fin flyt.
Photobucket