Arkiv for kategorien 'Life of Drea.'

Photobucket

Tjohei! Velkommen hit, allesammen! Jepp, nå har jeg altså forlatt mitt kjære domene www.drea.se til fordel for www.drea.femelle.no. Det har seg sånn at jeg har blitt delpartner i Femelle, og kommer til å jobbe mye med det fra nå av! Derfor var det bare naturlig å flytte bloggen også, og jeg er veldig, veldig fornøyd med det. Jeg og Reidun Beate har mange spennende ideer for Femelle fremover, som jeg tror de aller fleste av dere kommer til å ha interesse av! Jeg er supergira! Skal møte flinke Reidun Beate imorgen, og da blir det idèmyldring på høyt nivå. Dette blir veldig, veldig gøy! Også ja, ny header også. Vad tycks? Uansett – jeg håper dere fortsetter å følge meg. Hugs!

PhotobucketPhotobucket

Smoothie og nye kameraøredobber som jeg fikk av snilleste Randi Annette! (Dama til brosjan.) 

Først og fremst; beklager at jeg er litt fraværende på bloggefronten for tiden. Det er mye annet å tenke på, som f.eks. jobbsøking, flytting og så videre, og så videre. Jeg søker jobber, og skal på intervju nummer to (på samme jobb) imorgen. Har ikke akkurat vært overarbeidet på fotofronten etter jul, så nå trengs noe annet også. Så om du sitter der og tenker at du kanskje burde tatt noen bilder; ikke nøl mer. Bestill fotografering hos meg right now! Ja, det var dagens bønn. Og ja, forresten. Mye andre forandringer som kommer til å skje fremover også. Det innebærer bloggflytting! Så ja, snart forlater jeg www.drea.se til fordel for et annet domene. Forteller mer i løpet av uka!

Ovenfor ser du dagens lunsj. Smoothie! Det har jo vært vårsol i Vintertondheim de siste dagene, og selv om det fremdeles ligger tykt med snø så feirer jeg med en av våren/sommerens (mange) små høydepunkter. Friskt, godt og sunt. Ingen dum kombinasjon. Nei, nå skal jeg komme i gang med to do-lista mi for i dag. (Eller, har jo kommet i gang allerede, for “blogge” står der også, nemlig.) Ja, jeg prøver sånn listegreie igjen. Alle vet jo hvor distrè og fjern jeg er, så det er absolutt ikke dumt å skrive ned hva som skal gjøres. I rekkefølge. Da blir ting gjort! Forhåpentligvis. Jeg syns alltid tiden går for fort. Jeg føler jeg ikke rekker så mye som jeg bør gjøre. Kanskje det er effektiviteten det skorter litt på…? Anyway. Hejdå!

Crappy iPhonebilder hører liksom litt med. Spesielt når de er tatt i speilet og man har joggebukse og ullsokker på. Eller i alle fall èn ullsokk. Jeg fant ikke den andre. Anyway, jeg dro hjem til Trondheim på lørdag for å jobbe på Familien, og i går utnytta jeg en fridag til det fulle. Null stressing. Tar enda en sånn dag i dag, før det blir back to the reality igjen imorgen. Og forresten; om noen vet av en leilighet som skal leies ut i Trondheim i nærmeste interessert (og som koster >8000) så hadde jeg satt pris på tips! Jeg trenger et nytt sted å bo, og det optimale hadde jo selvfølgelig vært om det var på sørsida (Heimdal/Ringvål og omegn) eller i sentrum. Rop ut om du vet av noe! Takketakk. Nei, nå er det på tide å komme seg ut i sola. Skal gå tur med fineste Karianne og en liten voffse! I like it. Hugs!

Hei. Drea heter jeg. Ikke sikkert dere husker meg, men… Det er i alle fall jeg som skri… skrev denne bloggen her. Som nevnt så har jeg vært på poker-NM i Dublin i de siste ti dagene, og jeg har hatt det så bra, gøy, spennende og vært så opptatt at jeg ikke så mye som har tenkt på bloggen min engang! Og med en mac som er så full av bilder at for hver gang man skifter fane i Safari så kommer den der snurredingsen opp. Du vet – den med farger som forteller deg at du må vente litt før du trykker på mer, så macen rekker å henge med tempoet ditt. Da er det liksom ikke så gøy å sette seg ned for å blogge heller. Med min tålmodighet og frykt for å gå glipp av noe, mener jeg. Nei, det droppa jeg lett, og for å være ærlig så er det så vidt jeg gidder nå også. Snurredingsen dukker fremdeles opp til stadighet, og selv om jeg for øyeblikket ikke er redd for å gå glipp av noe (for det er ikke mye å gå glipp av her jeg sitter alene i leiligheta på Heimdal) så er tålmodigheten allikevel på samme nivå som tidligere. Rettere sagt: omtrent ikke-eksisterende.

Men, ja. Tilbake til NM. Jeg spilte ladiesevent på tirsdag, og havnet til slutt på en 11.plass av 47 deltagere. Er faktisk ganske så fornøyd med det, siden jeg faktisk syns jeg spilte helt greit. Jeg er ingen pokerpro, så… Gøy å vinne potter på check raise (gjerne på river), re-raisebløffer og generelt det å vinne potter med dårlige kort. Pokergli så jeg ikke så altfor mye til, så da kom bløffinga godt med. Helt til vi nærmet oss to bord, da jeg prøvde å re-raisebløffe en av de beste spillerne i jenteturneringen og fikk en fourbet (altså en ny raise) slengt rett i fleisen og måtte trekke meg ut av den potten. Da ble jeg raskt spist opp av blinds, men venta tålmodig på gode kort å gå all in med. Var nede i 3000 chips da AJs dukket opp, og min all in ble calla av tre spillere. Jeg var heldig, og fikk flush på turn – og plutselig var jeg oppe i 28 000 chips igjen og fikk pltuselig et lite håp om at hellet kanskje hadde snudd. Tre hender senere plukker jeg opp 99 som jeg pusher all in med, og blir synet av JJ. Ingen hjelp å få, og jeg røk ut. Kjipe greier, men… Sånn er det. Og æsj, nå ser jeg at jeg skriver skikkelig dårlig, så jeg tror vi bare hopper over på litt bilder istedet, jeg. Jeg er dødssliten etter ti dager med masse poker, masse fotografering, masse fyll og masse gøy! Trist at det hele er over så fort. Jeg har virkelig hatt det helt utrolig, og skal forhåpentligvis tilbake neste år også! Og da skal jeg være god. Skikkelig god. Ohyeah!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Pjuh. Det var noen av bildene, det. Kommer helt sikkert fler etterhvert, for jeg har mange å velge i. Ganske, ganske mange.

PhotobucketPhotobucket

Hei! Har altså kommet frem til Dublin, blitt kjent med masse fine folk og fått fin Donkr-genser! Så nå skal det jobbes! Kommer ikke til å blogge noe fra selve NM her på bloggen, men kommer til å gi dere litt linker sånn at dere kan følge med på hva som skjer om dere vil. Og se bilder jeg tar. Det er i dag det hele starter, men jeg skal ikke spille før på tirsdag. Spennende! Gleder meg ekstremt. Åh, dette blir gøy! Æddabædda! Tihi.

Photobucket

Jeg har brukt kvelden på å se denne videoen og Brennpunkt om ungdommer som overlevde på Utøya, og jeg vil anbefale dere å se de ogå. Jeg grein av Utøyadokumentaren. Det skjer så mye forferdelig rundt omkring i verden hver eneste dag, og det gjør meg så utrolig redd. Tanken på at noe noen gang skal hende Vilja gjør meg skjelven. Tanken på at hun skal vokse opp uten at jeg kan beskytte henne mot alt hele tiden gjør meg i alle fall redd, og jeg har mest lyst til at hun skal forbli den bekymringsfri treåringen hun er, som krever kos og klem av mammaen sin om hun har slått seg eller er lei seg. Å holde rundt Vilja mens jeg stryker henne på ryggen og sier trøstende ord er seriøst den beste følelsen i verden. Jeg føler meg aldri så nødvendig og viktig som da. Livet føles aldri så meningsfylt som i de øyeblikkene. Jeg innser hvor heldig jeg er, og det får meg til å virkelig sette pris på tid. Ting blir satt i perspektiv, og ut av meg renner den ene klisjeen etter den andre, som resulterer i et blogginnlegg om pompøse ting som meningen med livet, takknemlighet og rettferdighet. For det er det det handler om. Så da får det så være om jeg bader i klisjèsuppa. Så nå sniker jeg meg inn på rommet til Vilja og gir henne enda en nattaklem, på tross av at hun har sovnet for lenge siden. Bare for at jeg trenger det. Og for at jeg er så heldig som kan.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer endel bilder fra da vi var og heiet på FitnessNora i bodyfitness-NM! Bilder jeg har glemt å poste. Sånn kan det gå! Og dette har jeg holdt på med i dag:
Photobucket
Bildene kommer på bloggen etterhvert! So long.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

I dag møtte jeg brosjan ned i byen. Vi bowla, spiste is ute i vintersola (for den som så mye som nevner “vår” når det er minusgrader… Den… Har ikke helt peiling), og drakk kakao inne for å få varmen i oss igjen. Man vet forresten at man er tvillinger når man får akkurat samme poengsum i bowling. Typisk. Vi er litt sånn. For det første fikk vi samme fag på muntlig eksamen også (selv om vi ikke gikk i samme klasse), og tror du ikke vi trakk akkurat samme oppgave også? Spesielt. What are the odds? Kunne sikkert nevnt mange andre eksempler også, men jeg gidder ikke. viktig er det ikke. Ikke  spesielt heller i grunn. Men uansett; det har vært en kjempefin lørdag, og nå skal jeg slappe av under pleddet i sofaen, se litt tv-serier, drikke litt te og bare ta det kuli før det blir jobb ikveld igjen. Hugs.

 

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
I går. KarianneRocky Schenck. Jobb i garderoben på Familien. Men tilbake til Rocky Schenck. Ikke hørt om han, sier du? Vel. Det har jeg. Han er blant annet mannen bak musikkvideoene Where the wild roses grow (av Nick Cave og Kylie Minogue), Henry Lee (av Nick Cave og PJ Harvey) og Hometown Glory (av Adele). Og selvfølgelig mye annet utrolig bra. Han er fotograf og musikkvideoprodusent, og i går var jeg på foredrag med ham på Fotofagskolen. En kjempeinspirerende, morsom, dyktig og hyggelig fyr han der. Og dessuten litt gal. Bare se på denne videoen for eksempel. Sykeste jeg har sett på lenge. Jeg liker og hater det på samme tid. Det er nesten så jeg føler meg litt brydd og fisefin. Og det… er jo en ny følelse. Derfor liker jeg det. Ikke for at jeg liker å være brydd eller fisefin, eller vil være det, men for at det alltid er et godt tegn for kunsten sin del at jeg føler noe jeg vanligvis ikke gjør. Regner med Rocky ville ha sagt “mission accomplished” på den der.

Jeg har dessuten tenkt litt på dette med fotografi. Altså, det å lære å bli en god fotograf. Man kan bli god av å lære alt teknisk og sjit og greier, men jeg har bestemt meg for at det ikke holder. Enten så har man det, eller så har man det ikke. Enkelt og greit. God kan man selvfølgelig bli om man ikke har det også, men… Ikke topp. Og da er det ikke tekniske kunnskaper som teller. Det er følelsen. Hva man klarer å se. Hva man klarer å tolke. Hva man klarer å formidle. Formidlingsevne kan sikkert læres til en hvis grad det også, men… Det er ikke alt man kan lære å skjønne. Og for å formidle (godt) så må man jo skjønne! Skjønner..? Jaja, uansett. Jeg skal jobbe meg ferdig nå, så jeg kan sove etterpå. Trøtt. Og jobb på Familien i natt også. Hugs!


Photobucket Ett til av Karianne, bare for at hun er så fin når hun smiler.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Flue på veggen blir kanskje feil. Mygg passer nok bedre. Litt mer plagsom, liksom.

For nå blir ikke bloggen treig å laste inn sikkert. Det ble endel bilder – igjen. Dere kjenner meg. Å bare poste et par bilder er jo… kjedelig. For å få med seg noe må man jo ha fler! Og her er lørdagen oppsummert i korte trekk. Tenk det. At så mange bilder kan være korte trekk. Da er det en bra kveld, er det ikke sånn det funker? Uansett – kul gjeng med gøyal humor. Jeg syns dessuten det er så gøy å oppleve stemninga backstage før et band skal gå på scenen. Trommisen sitter alltid og slår i lufta med trommestikkene. Det spilles på gitarer og basser. Det konsentreres. Det bygges opp. Det er akkurat som at det er nerver der uansett hvor mange ganger bandet har stått på scenen før – før det hele settes i gang og de forsvinner. Nervene altså. Ikke bandet. Og etterpå? Da er det som regel både alkohol og adrenalin i fri flyt. Herlig kombinasjon. Herregud, jeg ser selv at jeg høres ironisk ut, men jeg er ikke det altså. Jeg mener det. Det er en herlig kombo. Ingenting er som å høre på mennesker som har et adrenalinkick snakke. Adrenalinkicket smitter over, og det ender med wordwommit all over the place. Og alle vet at jeg er glad i ord. Og prat. Og adrenalin. Og alkohol. Sound´s like a winner, don´t you think?

Oj, nå fikk jeg en tanke. Det slo meg helt plutselig nå nettopp… Kanskje kroppen min frigjør litt for mye adrenalin – sånn hele tiden? Ikke umulig, ikke umulig. Vel, nå skal jeg i alle fall sove! Ikke for at jeg vil, men for at jeg må. Uhrk. Ciao.