Arkiv for kategorien 'Life of Drea.'

Photobucket
God morgen! Jeg har i den siste tiden begynt å skrive to do-lister som det første jeg gjør når jeg står opp – før frokost, før jobbing, før… nei, okeida. Ikke før facebook. Det må jeg nesten bare innrømme. Men uansett – jeg har begynt å skrive opp hva jeg skal gjøre i løpet av dagen, og når jeg skal gjøre det. Det er jo en kjent sak at barn liker å vite hva som skal skje til enhver tid, og sånn er visst jeg også. Jeg liker å vite hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det. Da blir det gjort, og jeg slipper å tenke mer på det. Så, i dag skal jeg først kose meg med frokost og en halv episode av Grey´s som jeg ikke fikk sett i går, deretter skal jeg rydde og vaske hele leiligheta grundig (som du kan se på kjøkkenet så trengs det – real bad), og deretter skal jeg lage ferdig et sldieshow før jeg stikker og henter Vilja i barnehagen litt tidligere enn vanlig, slik at vi skal rekke å komme oss ned til dugnad i studio til fem. Også ja, innimellom der skal jeg skrive et innlegg om Breivikrettsaken også – for der har jeg mange ord som bare er nødt til å slippes løs. Så der har du min dag. Sikkert superinteressant for deg å vite. All informasjon er god informasjon – er det ikke litt sånn? Desto mer man vet, jo mer vet man, liksom. (Ja, du skal få lov til å quote meg på den der…) Ha en fin dag, allesammen!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Her er noen bilder fra da jeg var på besøk hos Dan på The Voice! Som dere kanskje kan se så hadde vi det rimelig gøy, vi! Jeg koste meg i alle fall. Flo Rida stakk også innom, og han var like laid back som han ser ut til å være. “You know”. (Hører jeg mannen si det én gang til så tror jeg det seriøst klikker for meg.) Skal ikke se bort i fra at jeg stikker innom der fler ganger. Det er ingen hemmelighet at jeg fyker til Oslo så fort jeg finner en unnskyldning for å gjøre det, så. Jeje. Men nå er det på tide å jobbe litt igjen, så spise litt middag, deretter fyker jeg på bursdagsfeiring til brosjan og dama (det er hun som har hatt bursdag) og ikveld/natt blir det jobbing på Familien. Så der har du lørdagskvelden min. I morgen er det Barnas Dag på Familien, og dit skal jeg selvfølgelig! Vilja, Kaj og Ingunn tar turen de også, så det blir gøy. Om du er i Trondheim og har barn (eller bare har et stort behov for å få utløp for dine barnslige sider) så syns jeg du også skal stikke innom. Det blir gøygøygøy!

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
The Hate Colony.

Her kommer tre bilder av The Hate Colony, et band jeg tok bilder av… for en stund siden. Husker jo aldri dager lenger. Jeg tror alltid det er mandag når det er tirsdag, søndag når det er mandag og fredag når det er lørdag. Sjekk ut musikken deres!

Men anyways, jeg er bare pent nødt til å takke for alle fine kommentarer på forrige innlegg! Og ikke minst alle de hyggelige mailene jeg har fått. Vet du – jeg ble glad! Hver eneste kommentar og mail var med på å gi meg ny energi til å bare gjøre noe med det, i stedet for å være deppa. Så i dag har jeg ignorert alle rop etter pappa, og bare tullet og lekt enda mer. Det har resultert i en bedre dag enn på lenge! Det er rart med det. Å bli trist tar mye energi, og da blir det vel en ond sirkel. Det er vanskelig å være den beste mammaen man kan være når man er trist og lei. Så, takket være gode ord og oppmuntring har jeg fått ny energi og en ny (mer positiv) holdning, og nå er jeg sikker på at hun snart slutter å rope etter pappa når hun er hos meg. Det skal jeg sørge for, nemlig. Så, igjen; takk! Jeg setter enormt pris på det.

“Jeg vil til pappaaaaa!” Hun gråter, og vil ikke bli med inn. I stedet står hun ute. I plaskregnet. Jeg står på trappa med en handlepose i den ene hånda, kanin, ryggsekk og vogna i den andre. Vi har nettopp kommet oss hjem fra den daglige stressløpeturen fra bussen til barnehage og fra barnehagen til bussen igjen. Vi må løpe for å rekke den tilbake til Heimdal, for neste buss går jo ikke akkurat innen kort tid. Jeg dytter vogna inn i gangen, og setter fra meg alt jeg har i hendene. “Kom da, Vilja! Kom så skal vi gå inn og lage middag! Tomatsuppe og egg, akkurat som du ville ha i dag. Og etterpå skal vi synge og kose oss i sofaen!” Responsen er heller dårlig. Ikke engang det å få velge middag i dag hjelper. Ikke lovnad om sang og kos i sofaen heller. Hun hikster, og gjentar seg selv. “Jeg vil til pappaen min og Ingunn!”

Photobucket

Det gjør vondt. Jeg skjønner selvfølgelig at jenta er glad i meg og hun ikke har det fælt når hun er hos meg, men det gjør allikevel vondt. Vondt for at jeg har valgt noe som ikke er til hennes beste. Vondt for at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det. Vondt for at jeg ser at det går negativt uttover Vilja å ha to hjem hun blir delt likt mellom. Vondt for at jeg må løpe med henne til barnehagen. Vondt for at jeg må jobbe mye. Vondt for at jeg av og til spør om noen kan sitte barnevakt, så jeg kan jobbe enda mer. Vondt for at jeg er alene med henne, og derfor ikke får gjort like mye som jeg kunne ha fått om vi hadde vært to – sammen. Vondt for at samvittigheten svir så jævlig. Vondt for at det kanskje - naturlig nok - er  litt mer stressende å være hos meg, enn å være hos Kaj og Ingunn som er to. Som har bil. Og Kaj som har fri fra jobb hele den uka han har Vilja. Vondt for at jeg gjør så godt jeg kan, uten at det er bra nok.

Photobucket

Jeg leser artikkel på artikkel om hvor usunt 50/50-deling er for små barn, og blir bare mer og mer redd for at det stemmer. Hva skal man gjøre? Jeg elsker å være med Vilja. Vi har det kjempegøy når vi er sammen, og jeg føler jeg gjør en god foreldrejobb. Men etter at jeg slutta å flytte ut og inn av leiligheten på Heimdal annahver uke, og Vilja har begynt å flytte mellom de to hjemmene, så har ting forandret seg. Det er ikke like lett lenger. Det kan ikke være lett for en treåring å plutselig ha to hjem. Og plutselig ha nye personer inn i livet sitt, uten helt å forstå sammenhengen. Det er klart det blir komplisert. Jeg skjønner det så godt. Allikevel er det ekstremt vanskelig å vite hva som er rett å gjøre. Hvordan skal vi løse det så Vilja får det best mulig? Det er så vanskelig. Det er faktisk så vanskelig at jeg griner bare jeg skriver om det. Seriøst. Jeg føler det er en tap-tap sak. Conclusion: samlivsbrudd anbefales ikke om man har barn. It sucks.

Photobucket

Lukestar – Flying Canoes.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Noen bilder fra Trondheim Tattoo Convention som jeg var på for… lenge siden. Ting  tar tid! Men det passet bra å poste dem nå, for jeg har fått ny tatoveringstime. 16. desember ligger jeg nok en gang under nåla. Ihi. Gleder meg! Dere skal selvfølgelig få se bilder av hvordan den blir. Den skal være på skuldra, og jeg tror den blir knalltøff. Jeg gleder meg!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
De tre øverste bildene tok fine Karianne, og det nederste tok jeg.

I går tok jeg bandbilder av The Hate Colony, og flinke og snille Karianne var assistent. Det var god stemning og veldig gøy, og jeg håper resultatet blir kewlt. Har ikke hatt så mye tid til å se på bildene enda, og det blir nok en stund til jeg får tid også. November/desember er travle måneder! Ikke at jeg klager på det altså. Jeg har det jo supergøy! Og i dag kommer Vilja også. Jeg har savnet henne ekstra mye denne uka, så nå blir det godt med kos og lek. I helga skal vi virkelig kose oss og slappe av. Men nå er det vel på tide med litt frokost før jeg kommer i gang med noe fornuftig. Jobbing eller… rydding. Æsj. Tid til rydding blir nedprioritert. Tid til alt annet enn jobb blir egentlig nedprioritert, haha! It´s always about priorities. Jaja. Hejdå!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Mer helg. De to første bildene (av meg og Karianne) er fra fredag, og de to nederste er fra i gårkveld. Sushivors (med øl og vin og gløgg. Ja, jeg smakte gløgg for første gang!) og deretter konsert med Like rats from a sinking ship på Samfundet. Så joda. Det ble da noen konserter denne uka også. I går var jeg der ikke for å ta bilder, da. Jeg var der mest for å drikke øl. Og for å henge med fine Karianne. Men, jeg klarer liksom aldri å la kameraet ligge om jeg først har det med. Jeg går på autopilot. Det blir som en refleks. Hendene mine finner veien ned i veska uten at jeg merker det. Og vips! Så har jeg plutselig tatt et bilde eller to allikevel. Snælt. (Snålt og sært i ett og samme ord.) Addict. Så sykt addict.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Jeg sminker meg, og Vilja leker med webcam. Finfin kombinasjon! Vi er straks klare til å hive oss på et tog til Steinkjer, hvor vi skal besøke farmor/oldemor i helgen. Jørgen og Randi Annette, som er dama hans (sorry, ladies!) blir også med, så det blir en rolig og hyggelig helg. Jeg er dessuten så og si ferdig med all jobb jeg har, så jeg kan puste ut, puste inn og lade opp til en ny uke jeg vet blir travel. En uke jeg gleder meg veldig til! Ih. Jeg er dritnervøs, dritspent og veldig gira. Mer om hvorfor får dere selvfølgelig ikke vite før om… en stund. Ja, for litt hemmelighetsfull og viktig må man jo være. God helg, allesammen! 

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Det ble visst ganske mange bilder, det. Først ordnet jeg en video med dem, men da ble kvaliteten så dårlig at jeg ikke klarte å legge den ut. Så da deler jeg opp og slenger ut bildene i flere innlegg istedet. Så her er altså del 1, som er av bandet før konserten, så kommer av og etter konserten senere. God stemning! Jeg hadde det knallgøy i alle fall, og nå har jeg konsertabstinenser from hell. Å plutselig sitte hjemme alene med musikk og jobb på iMac en mandagskveld etter seks konserter fra onsdag til søndag er… rart. Uvant, stille og lite sosialt. Jeg er en konsertjunkie. Må. Ha. Mer. Heldigvis er det mange konserter å glede seg til fremover! Og dessuten har jeg fått masse andre spennende jobber i det siste også.

Happyface!

Photobucket

I dag hadde jeg tre flinke, fine bloggere i studio. Avbildet over er Silje Bredesen og Silje som skriver bloggen Siljesreise.com, og blogger nummer tre (som dessverre ikke er avbildet ovenfor) var Anna Edwin. Bildene skal dere selvfølgelig få se senere, men i dag blir det nok bare en liten sniktitt. Gøy var det i alle fall! Og nå er det vel på tide å jobbe igjen. Jeg lover å komme med et interessant blogginnlegg snart altså. Jeg har begynt på ett. Det bare… rekker aldri å bli ferdig. Haha! Jaja, tålmodigheten lenge leve og alt det der. Det bliiiiir. Hugs!