Arkiv for kategorien 'Foto – Baby/barn'

Photobucket

Husker du den følelsen du fikk i kroppen når du tenkte på døden da du var liten? Den ekle, tunge følelsen som presset seg på helt til du ikke kunne gjøre annet enn å løpe ned til mamma og pappa med tårer i øynene og skjelvende lepper og spørre om du fikk sove hos dem istedet. Det var for tomt i egen seng på eget rom. For… stille. For vanskelig å sovne, men for lett å tenke på at man en dag ikke skal kunne ligge i senga og tenke i det hele tatt. På at man en dag ikke lenger er. At man bare plutselig, fra et sekund til et annet, er borte – uten å kunne gjøre noesomhelst. Ikke føle, ikke tenke, ikke gjøre. Ikke leve. Husker du den følelsen? Den store frykten for å dø som umiddelbart slo inn over barnekroppen så hardt at det nesten føltes uvirkelig. Men bare nesten, og ikke nok til at frykten føltes irrasjonell eller ble borte.

Photobucket

Det finnes ikke noen større kjærlighet enn den jeg har til Vilja. Det er jeg sikker på. Hun er barnet mitt. Jeg er den hun kaller mamma, og hun er den jeg savner så mye at det gjør vondt å høre stemmen hennes i telefonen hver gang jeg er borte fra henne. Det er hennes ord og klemmer jeg savner, og det er vanskelig å ikke få tårer i øynene når hun sier “ha det, mammaen min, gla i dæ” mens hun slenger et slengkyss over Skype. Det er ikke rart jeg fremdeles får den ekle følelsen hver gang jeg tenker på døden. Det er ikke rart jeg er litt hypokonder når det gjelder både meg selv og Vilja, og tror at hvert eneste symptom på sykdom er et tegn på kreft eller noe annet skummelt som skremmer meg mer enn hva monster under senga gjorde da jeg var lita. Det er ikke rart at disse følelsene blir så overveldende at jeg fylles med den samme frykten og de samme følelsene som jeg fikk dengang.

Photobucket

Jeg er dritredd for å dø og jeg er dritredd for at noe skal skje med Vilja. Døden er tross alt den ene frykten man verken kan bekjempe eller kurere. For hver dag som går så blir jeg eldre. Jeg er jo fremdeles ung og alt det der, men tjueett og et halvt år føles plutselig så mye når det bare er cirka seksti år igjen – om jeg er heldig. Det går for fort. Et liv går for fort med tanke på hvor lang evigheten er. Åtti år blir jo bare småtterier som raser forbi i det store og hele. Og for at det ikke skal høres ut som at jeg er superdeprimert og på randen av selvmord; jeg er glad for at jeg har Vilja å dele tiden min med, på tross av at det gjør meg (om mulig) tusen ganger reddere for døden enn før.

PhotobucketPhotobucket

Her kommer noen bilder av Filippa – ei jente på 1,5 år som jeg fotograferte i går. Er hun ikke vakker? Kjempeherlig jente! Hun hadde ikke heeeelt dagen i går, så derfor satte vi opp en ny time for å ta fler bilder. Det betyr altså at jeg får ta bilder av henne igjen, og det gleder jeg meg kjempemye til!

Ellers holder jeg på og oppdaterer både portfolio og facebookside, så det er bare å ta en titt etterhvert. Og trykk gjerne “liker” på fb, da blir jeg glad. Og du kan selvfølgelig også legge meg til som venn om du ønsker å se litt mer av hva jeg tenker og gjør til enhver tid. Sånn. Da har jeg sagt det jeg skulle. Hugs!

Photobucket

God søndag! Jeg og Vilja er i studio nå, og jeg har testet lys og rekvisitter før dagens fotografering. Gina er her også nå, så hun skal ta med seg Vilja mens jeg jobber. Greit å ha snille søstre, altså! Eniveis, det ble mange fine bilder av Vilja i dag, på tross av at hun ble lei og grinete etter et det var gått et knappe kvarter. Da var det nok. Og det er jo helt greit. Jeg skal ikke tvinge henne til å ta fler bilder, selv om jeg helst skulle hatt et lite femminutt til. Selv om jeg helst vil tvinge henne, hihi. Men nå skal jeg rydde litt og gjøre klart det siste før det blir jobbing! Gleder meg! Hugs.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her er noen bilder fra min første fotografering i studioet på Ila. Denne lille jenta på tre måneder var utrolig søt og flink foran kamera, og jeg syns det var kjempegøy å være i gang med å ta bilder igjen! Det har jeg virkelig savna ei god stund nå. Og så var det ikke så ille å redigere bilder på en splitter ny 27″ iMac heller, da. O´lykke! Så nå håper jeg virkelig det ryr inn med fotograferinger snart, hihi. Jeg er klar!

Photobucket

Hehe, bare noe jeg lekte meg litt med i photoshop på båten på vei til Frøya i går. Funfunfun! Ellers kan jeg meddele at feberen forsvant en dag, men kom tilbake i natt igjen, og dagen i dag har jeg sovet bort. Jeg sov jo til og med under VM-stafetten! Iiiiik. Er det mulig. Så her er det ikke mye nytt å melde om altså. Jeje. Ha en fin helg da, allesammen!

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Litt fler Viljabilder fra her og der. Jeg har fått bihulebetennelse, så i natt sov jeg ikke akkurat mange timene. PAIN og uten smertestillende gjør ikke det å sove til en lett jobb akkurat. Men anyways. Tenkte bare jeg skulle blogge litt allikevel, og da finnes det jo ikke noe bedre å blogge om enn Vilja. Snart får jeg se henne igjen heldigvis! Savnsavnsavn. Hugs!

Photobucket

Canon EF 50mm f/1.4 – f/2.2 – 1/80 sek – ISO 4000.

Bare for at hun er så vakker. Og for at jeg plutselig har fått både ideer, inspirasjon og motivasjon til å hele tiden prøve å ta de beste bildene jeg har tatt. Er ikke det et godt utgangspunkt så vet ikke jeg. Bildet ovenfor er tatt på stua på kveldstid, og av belysning har jeg brukt lommelyktappen på iPhone. Ikke så veldig fancypants, med andre ord. Og før vi går i gang med en debatt i kommentarfeltet om hvor grensa går på hvilke bilder man kan poste av barn; om du tenker å reagere på dette bildet vil jeg at du først skal tenke på et par ting. 1. Om Vilja hadde vært en gutt på to år, istedet for ei jente, hadde du reagert på samme måte da? 2. Slik går Vilja i bassenget. Og antagelig også på stranda i sommer. Altså i full offentlighet! Og 3. Ta en titt på bilder tatt av Sally Mann. Der finner du bilder mange vil påstå er drøye. Jeg reagerte også veldig i begynnelsen, men etter å ha både lest mer om Mann og diskutert litt med andre så har jeg fått et litt annet syn på det, og syns nå det er ganske så interessant hvorfor jeg med en gang reagerte negativt på mange av bildene. Men så har du den andre siden av meg; mammaDrea som føler for å beskytte alle barna mot voksne mennesker som får seksuell nytelse bare av å se bildene. Siden av meg som fremdeles skriker “hei, dette er ikke så veldig lurt, dessverre!” Usj.

Anyways, bildet ovenfor er jo faktisk litt Sally Mann-inspirert også. På en litt… myk måte. Og ja, sånn btw. Tittelen er ikke mer enn et qoute fra Californication. Eller fra Knocking on heavens door om du vil. Take your pick!

Photobucket

Guess what? Vilja er syk – igjen. Hun er seriøst syk hver uke jeg har henne. I dag har feberen vært oppe i 40,4 og hun har hostet seg selv til oppkast et par ganger. Pluss diarè. Så her har vi det gående, dere. Jaja. Det ene som er positivt med det er jo at vi får være mye mer sammen, og det får jo meg til å tenke ekstra mye på hvor heldig jeg er som er mamma til akkurat henne. Og at jeg er mamma til noen i det hele tatt. Altså, om andre barn snakker til meg så aner jeg jo aldri hva de sier. Det blir mye “hæææ?”, mye “ja, sier du det, du!” og mye “det har du helt sikkert rett i!”. Men når Vilja “prater” så skjønner jeg alltid hva hun mener. Sier hun “mannan” så vet jeg at hun har lyst på banan. Sier hun “mommo og mosse” så vet jeg at hun tenker på mormor og morfar (altså mamma og Brynjulf). Sier hun “Kaize” så vet jeg hun vil høre Kaizers. Sier hun “bitte” så vet jeg det er Drømmehagen hun mener. Jeg forstår (nesten) alltid hva hun mener, og det føles faktisk ganske så fantastisk! Det gjør meg bare så… glad. At vi forstår hverandre mer og mer. Ingenting gjør meg så stolt som når jeg ber henne om å gjøre noe, så skjønner hun hva jeg mener uten problemer og gjør det med et ivrig og stolt uttrykk i ansiktet. Hjerteknuser!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Vilja ble hjemme fra barnehagen i dag (igjen på grunn av feber og kjempefæl hoste), men siden formen hennes var ganske så bra fra morgenen av, så hadde vi en liten shoot. Ut av det ble det en liten bildeserie som poengterer hvem som (som regel) er sjefen i alle småbarnforeldres hus. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye under en fotografering før. Vilja er seriøst den rareste jeg vet om, og jeg fikk henne heldigvis til å gjøre slik jeg ville ved å love henne en kjærlighet på pinne. Kanskje litt dumt å fortelle det nå da, med tanke på tittelen på bildeserien. Ehe. Jaja. Håper dere liker dem! Nå skal jeg spise kveldsmat og se søppeltv. Heldigvis er det ikke omvendt. Søppelmat og kveldstv altså. Fnis. Kos!

Photobucket

Photobucket

Denne jenta var på fotografering hos meg for en stund siden, da jeg fremdeles hadde studioet på Frøya. Er hun ikke søt? Og så blid! Hihi. I morgen skal jeg og Liliann henge opp bakgrunnsoppheng i studio, så da er det straks klart for fotograferinger igjen! Endelig. Nå gleder jeg meg enormt til å ta masse bilder. Bestill gjerne time til fotografering allerede i dag altså! Jeg er motivert, dere aner det ikke engang. Jeg er klar for å ta de beste bildene jeg har tatt til nå! Ååååh, som jeg gleder meg. Har forresten oppdatert hjemmesiden min litt, ta gjerne en titt. Står litt greier innpå info også nå. About time… Hugs!