Arkiv for kategorien 'Foto – Baby/barn'

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Det er fint i Sverige. Hvorfor har vi ikke sånne strender der vi bor? Med strandpromenade, strandrestaurant, isbar og sandvolleyballbaner. I flertall. Og sjø som det er mulig å bade i uten å dø. Nevnte jeg stranda? Stranda. Herlig, rein og myk sand. Sukk. Jeg vil bo ved en sånn. En gang.

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket

Her kommer noen bilder fra i dag. Jeg, Vilja, Jørgen og Randi Annette kjørte (en ekstreeeemt langt kjøretur) til Hudiksvall i Sverige for å besøke søstersen, Mattias, William og Saga. Det var sol og tjue grader da vi kom frem, så det var bare å komme seg ut av bilen og rett på lekeplassen. Gjett om Vilja og William ble glade for å se hverandre igjen! Det er jo kjempelenge siden sist, og William har blitt mye gøyere å leke med enn før. Herlig. Herlig. I morgen er det midtsommeraften, så da blir det mer utekos. Mat, strand, sol, lek. Jeg tror det blir en fin dag og en fin helg. Hugs.

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Vilja forteller meg at hun ikke vil opp helt enda, uten å si et eneste ord. Blikket holder i massevis. Man kan lese mye i blikk.

Photobucket
For en stund siden kom jeg i gang med en bildeserie. Dessverre kom jeg liksom ikke lenger. Jeg har bilder planlagt, men de blir liksom aldri tatt. Så nå poster jeg bare det første bildet, jeg. Testbildet. Dette er Vilja (ikke min Vilja, men en annen fin Vilja), og her er hun Paris Hilton. Diva! Fnis. Håper jeg får tatt resten av bildene etterhvert også. Og antagelig en re-shoot av dette. Tror det kan bli gøy. Det har potensiale. Ciao!

Photobucket

Vilja har ikke mye til tomt blikk. Vilja er et suksessmenneske. Mitt favorittmenneske.
Lana Del Rey – We Were Born To Die

Jeg hater tomme blikk. Tomme blikk tilhører mennesker som ikke tenker lenger enn sin egen nesetipp og som bare går rundt i de tafatte, hjernedøde rutinelivene sine med intetsigende ansiktsuttrykk og halvskjeve smil. Som tar morgendagen for gitt. Ja, som i grunn tar alt for gitt. Uten ambisjoner, uten bekymringer, uten verken glede eller sorg, uten tap og uten seire. Mennesker som ikke tenker på dypere ting enn middagsplanene for resten av uka eller været til helga. Mennesker som ikke føler noe som helst, og som ikke lar seg affektere av andre mennesker overhodet. Jeg hater tomme blikk.

Tomme blikk vises godt på bilder. Kanskje er det derfor jeg ser tomme blikk overalt. Kanskje er det derfor jeg så og si aldri liker noen. Fine Marte sier jeg liker alle. Hun tar litt feil. Jeg liker ikke alle. Jeg bare… godtar dem. De er som de er. Jeg er som jeg er. Jeg respekterer dem. Okei, så har hun vel i og for seg rett. Det er få jeg misliker, og jeg kan være hyggelig mot de fleste uten å vri meg i mental smerte. Jeg liker derfor kanskje så og si alle (og nesten ingen på samme tid), men det er få jeg tenker mer over enn å bare godta dem for hvem de er. Og tilpasse meg til det. Det er sjelden jeg treffer mennesker jeg virkelig ser. Eller føler jeg ser, i alle fall. Det er sjelden jeg treffer mennesker som interesserer meg mer enn “skal du ut i helga?” eller “fin hund du har”, om du skjønner hva jeg mener. Hva har det med tomme blikk å gjøre? Det har alt med tomme blikk å gjøre.

Det er de med tomme blikk jeg kun godtar. Tolererer. Intet mer eller mindre. De jeg godt kan snakke og le med. Til og med bry meg om. Men, det er de med blikkene jeg… hva skal man si? Det er de som interesserer meg. Det er de jeg tror kan overbevise meg om at livet ikke kun er en evig, håpløs jakt etter alt man ikke har og aldri kan få. Og kanskje er det de jeg føler kan forstå meg best også. Og omvendt, selvfølgelig.

Når jeg tenker meg om så ombestemmer jeg meg. Tomme blikk tilhører ikke de overnevnte menneskene. Tomme blikk er vel egentlig kun mangel på kjemi. Derfor overrasker det meg alltid hvor vanskelig ting skal være når man for en gangs skyld møter et blikk. Enten er jeg en ekstremt dårlig menneskekjenner (noe jeg alltid har trodd var en av mine sterkeste sider), eller så er faktisk livet kun en evig, håpløs jakt etter alt man ikke har og aldri kan få. Også for meg, som så og si har innsett at det er sånn. Man skulle jo tro at innsikt og forståelse ga noen fordeler der. Nesten på samme måte som at første steg mot å bekjempe et alkoholproblem er å innrømme at man har et problem. (Uten at det ligger et skjult budskap bak akkurat den der.) Men… Kanskje ikke? Kanskje er vi bare evig dømt til å være naboen til han med det grønneste gresset og de fineste rosebuskene, alle som en. Også naboen. Du vet, også han med premiumplenen.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
En liten Viljaserie. Igjen. Det ble spy og æsj i senga til Vilja i natt, og dårlig med søvn på oss begge, så derfor ble det hjemmedag med gullet. Da var jeg bare nødt til å plukke opp kameraet. Som vanlig. Vilja ble, også som vanlig, lei etter to-tre minutter, og jeg bestakk henne med kakao og nugatti. Det funket… Ei stund. Uansett. I had fun.

Og ja, forresten. Bor du i Osloområdet og ønsker fotografering, så har jeg mulighet torsdag 8. mars! Si gjerne i fra til kjente og kjære, for jeg tar på meg så mange oppdrag som mulig den dagen. Studiobilder, hjemmebilder, utebilder. Hva som helst. Hugs!

Photobucket
For å bestille fotografering; send mail til drea@dreaphotography.com eller ring/send tekstmelding til 46786353. Om du ønsker time ganske raskt kan det lønne seg å ta fotograferingen nå i februar/mars. 

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Disse to søte jentene var hos meg i studio denne uka, og her er noen av bildene som ble tatt. Vi hadde det kjempegøy!

PhotobucketPhotobucket

Her kommer et par av bildene jeg tok i studio i dag. Treårsbilder stod på planen. Noen av Vilja alene, og noen sammen med mamma og Brynjulf (som kommer senere!) Det som er så greit med å ta bilder av Vilja er at hun i ti minutter gjør som jeg sier, og gjør det med en overbevisning som får det til å se ekte ut. Etter det er hun lei, og da er fotoshooten over. Og det er helt greit. Det er hun som bestemmer akkurat det der. Ikke jeg. Men nå er det vel strengt tatt på tide å finne senga. Kom hjem fra jobb på Familien for en times tid siden, så nå har klokka rukket å bli fem. I morgen; sove hel til jeg våkner av meg selv (uten å “sette” på den innebygde alarmen min som alltid vekker meg rundt syv-halv åtte, før alarmen på telefonen ringer), bilderedigering, te og bare total avslapning. Søndag. Ordentlig søndag. For en gangs skyld.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer en liten oppsamling av babybilder jeg har tatt i det siste! I januar gir jeg 500 kr i rabatt på alle babyfotograferinger. Ciao!