Arkiv for kategorien 'Bildegalleri'

PhotobucketPhotobucket

Hei alle sammen! Aussie har bedt meg om å sende inn et sitat som best beskriver meg og min personlighet! Dersom jeg vinner, vil sitatet bli trykket på hipstere fra Bread & Boxers eksklusive jentekolleksjon som jeg kan dele ut til dere! Hvilke av disse 5 sitatene mener dere er mitt beste? De første fem som svarer vil få et sett Aussie-produkter som takk for hjelpen. Frist for å stemme på ditt favorittsitat er 15.mars. Så, stem i vei. Slik stemmer du: skriv hvilket sitatnummer du liker best som kommentar under dette innlegget. Enkelt og greit! Takk for hjelpa, alle sammen! Og ja, jeg har klippa lugg i dag. I neste uke skal jeg fikse hårfargen. Lysere og mer oransje it is! Forandring fryder. Vad tycks?

1. “Enten så har man det, eller så har man det ikke. Enkelt og greit.”

2. “Jeg er smart nok til å holde meg langt unna kvisefilm-viruset på facebook.”

3. “Jeg prater mye, men allikevel sier jeg ikke mer enn halvparten av det jeg vet.”

4. “Om man ser og unngår alle hull i bakken, så går man ikke med hodet hevet høyt nok.”

5.” Det er mulig “jo flere kokker, desto mer søl” stemmer, men èn ikke-kokk er mye verre.”

Photobucket

Jeg har brukt kvelden på å se denne videoen og Brennpunkt om ungdommer som overlevde på Utøya, og jeg vil anbefale dere å se de ogå. Jeg grein av Utøyadokumentaren. Det skjer så mye forferdelig rundt omkring i verden hver eneste dag, og det gjør meg så utrolig redd. Tanken på at noe noen gang skal hende Vilja gjør meg skjelven. Tanken på at hun skal vokse opp uten at jeg kan beskytte henne mot alt hele tiden gjør meg i alle fall redd, og jeg har mest lyst til at hun skal forbli den bekymringsfri treåringen hun er, som krever kos og klem av mammaen sin om hun har slått seg eller er lei seg. Å holde rundt Vilja mens jeg stryker henne på ryggen og sier trøstende ord er seriøst den beste følelsen i verden. Jeg føler meg aldri så nødvendig og viktig som da. Livet føles aldri så meningsfylt som i de øyeblikkene. Jeg innser hvor heldig jeg er, og det får meg til å virkelig sette pris på tid. Ting blir satt i perspektiv, og ut av meg renner den ene klisjeen etter den andre, som resulterer i et blogginnlegg om pompøse ting som meningen med livet, takknemlighet og rettferdighet. For det er det det handler om. Så da får det så være om jeg bader i klisjèsuppa. Så nå sniker jeg meg inn på rommet til Vilja og gir henne enda en nattaklem, på tross av at hun har sovnet for lenge siden. Bare for at jeg trenger det. Og for at jeg er så heldig som kan.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer endel bilder fra da vi var og heiet på FitnessNora i bodyfitness-NM! Bilder jeg har glemt å poste. Sånn kan det gå! Og dette har jeg holdt på med i dag:
Photobucket
Bildene kommer på bloggen etterhvert! So long.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

I dag møtte jeg brosjan ned i byen. Vi bowla, spiste is ute i vintersola (for den som så mye som nevner “vår” når det er minusgrader… Den… Har ikke helt peiling), og drakk kakao inne for å få varmen i oss igjen. Man vet forresten at man er tvillinger når man får akkurat samme poengsum i bowling. Typisk. Vi er litt sånn. For det første fikk vi samme fag på muntlig eksamen også (selv om vi ikke gikk i samme klasse), og tror du ikke vi trakk akkurat samme oppgave også? Spesielt. What are the odds? Kunne sikkert nevnt mange andre eksempler også, men jeg gidder ikke. viktig er det ikke. Ikke  spesielt heller i grunn. Men uansett; det har vært en kjempefin lørdag, og nå skal jeg slappe av under pleddet i sofaen, se litt tv-serier, drikke litt te og bare ta det kuli før det blir jobb ikveld igjen. Hugs.

 

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
I går. KarianneRocky Schenck. Jobb i garderoben på Familien. Men tilbake til Rocky Schenck. Ikke hørt om han, sier du? Vel. Det har jeg. Han er blant annet mannen bak musikkvideoene Where the wild roses grow (av Nick Cave og Kylie Minogue), Henry Lee (av Nick Cave og PJ Harvey) og Hometown Glory (av Adele). Og selvfølgelig mye annet utrolig bra. Han er fotograf og musikkvideoprodusent, og i går var jeg på foredrag med ham på Fotofagskolen. En kjempeinspirerende, morsom, dyktig og hyggelig fyr han der. Og dessuten litt gal. Bare se på denne videoen for eksempel. Sykeste jeg har sett på lenge. Jeg liker og hater det på samme tid. Det er nesten så jeg føler meg litt brydd og fisefin. Og det… er jo en ny følelse. Derfor liker jeg det. Ikke for at jeg liker å være brydd eller fisefin, eller vil være det, men for at det alltid er et godt tegn for kunsten sin del at jeg føler noe jeg vanligvis ikke gjør. Regner med Rocky ville ha sagt “mission accomplished” på den der.

Jeg har dessuten tenkt litt på dette med fotografi. Altså, det å lære å bli en god fotograf. Man kan bli god av å lære alt teknisk og sjit og greier, men jeg har bestemt meg for at det ikke holder. Enten så har man det, eller så har man det ikke. Enkelt og greit. God kan man selvfølgelig bli om man ikke har det også, men… Ikke topp. Og da er det ikke tekniske kunnskaper som teller. Det er følelsen. Hva man klarer å se. Hva man klarer å tolke. Hva man klarer å formidle. Formidlingsevne kan sikkert læres til en hvis grad det også, men… Det er ikke alt man kan lære å skjønne. Og for å formidle (godt) så må man jo skjønne! Skjønner..? Jaja, uansett. Jeg skal jobbe meg ferdig nå, så jeg kan sove etterpå. Trøtt. Og jobb på Familien i natt også. Hugs!


Photobucket Ett til av Karianne, bare for at hun er så fin når hun smiler.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Flue på veggen blir kanskje feil. Mygg passer nok bedre. Litt mer plagsom, liksom.

For nå blir ikke bloggen treig å laste inn sikkert. Det ble endel bilder – igjen. Dere kjenner meg. Å bare poste et par bilder er jo… kjedelig. For å få med seg noe må man jo ha fler! Og her er lørdagen oppsummert i korte trekk. Tenk det. At så mange bilder kan være korte trekk. Da er det en bra kveld, er det ikke sånn det funker? Uansett – kul gjeng med gøyal humor. Jeg syns dessuten det er så gøy å oppleve stemninga backstage før et band skal gå på scenen. Trommisen sitter alltid og slår i lufta med trommestikkene. Det spilles på gitarer og basser. Det konsentreres. Det bygges opp. Det er akkurat som at det er nerver der uansett hvor mange ganger bandet har stått på scenen før – før det hele settes i gang og de forsvinner. Nervene altså. Ikke bandet. Og etterpå? Da er det som regel både alkohol og adrenalin i fri flyt. Herlig kombinasjon. Herregud, jeg ser selv at jeg høres ironisk ut, men jeg er ikke det altså. Jeg mener det. Det er en herlig kombo. Ingenting er som å høre på mennesker som har et adrenalinkick snakke. Adrenalinkicket smitter over, og det ender med wordwommit all over the place. Og alle vet at jeg er glad i ord. Og prat. Og adrenalin. Og alkohol. Sound´s like a winner, don´t you think?

Oj, nå fikk jeg en tanke. Det slo meg helt plutselig nå nettopp… Kanskje kroppen min frigjør litt for mye adrenalin – sånn hele tiden? Ikke umulig, ikke umulig. Vel, nå skal jeg i alle fall sove! Ikke for at jeg vil, men for at jeg må. Uhrk. Ciao.

Photobucket

Det er ikke lenge siden jeg tok denne tatoveringen, som er min tredje, men jeg har allerede lyst på enda en. Og jeg vet hvor jeg vil ha den. Og omtrent hva også. Jeg tror jeg er god på å bli avhengig av ting. Ikke bare tatoveringer. Alle vet jo at jeg for eksempel er avhengig av Kaizers. Jeg er avhengig av te også, og om jeg er mye sosial over noen dager så får jeg panikk så fort jeg sitter hjemme alene. Jeg blir altså til og med avhengig av å være sosial. Jeg har dessuten fått høre at jeg er avhengighetsskapende. Høhøhøhø. Okeida, tar den tilbake. Tilbake til saken; jeg vil ha ny tatovering. Det var alt jeg egentlig ville si. Null les-mellom-linjene-bullshit i dag. Null “ntåååå-jeg-har-sikkert-issues-med-forandringer” eller “jeg-er-så-tøff-i-trynet-at-jeg-trenger-noe-å-kompensere-med-så-derfor-blir-jeg-avhengig-av-alt-mulig”-bullshit. For det hadde faktisk vært bullshit. Jeg er da aldeles ikke tøff i trynet. Men, ja. Jeg vil ha ny tatovering. Nå.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

For at disse gjør meg glad. 

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Jeg tror ikke det er mulig å skrive mye i dette innlegget uten å bli pompøs og pinlig wannabe-rørende, så jeg holder mer eller mindre kjeft i stedet. Jeg dropper alle adjektiver, og hopper rett til konklusjonen; gamle bilder er ganske fine å ha.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Det var mildt sagt stemning i Storsalen på Samfundet i går! Daaaaamn. Kaizers leverte sin beste konsert på lenge, og allsangfaktoren var stor. Jeg sang meg i alle fall hes. Savner allikevel gamle dager litt. Da Janove delte publikum på midten, og løp frem og tilbake blant oss. Da han stage divet ut i publikumsmengden og sang mens han ble dyttet hit og dit. Vel, alt det der er vel kanskje ikke mulig lenger. Det får forbli gode minner for oss gamle fans. Greit det óg.

Anyways, jeg rakk ikke å se over bildene så veldig mye i dag,  for nå er jo pent nødt til å gjøre meg klar for nok en Kaizerskonsert. Åjada. Jeg skal på konsert ikveld også. Og i morgen. Og i mars. Og i sommer. Lykke! Hugs!