Om du ikke har hørt Bastille til nå bør du skamme deg. Eller i alle fall begrave hodet  i hendene av ergrelse over hva du har gått glipp av. Dette er fløtestemme på sitt beste, og heldigvis er musikken melodiøs og catchy. Bastille har kommet opp med en helt egen sjanger som brer seg over fler sjangre, og resultatet er intet mindre enn digg. Flaws var låta som først fikk meg oppmerksom på bandet. Låta Overjoyed får meg på gråten, mens Bad Blood gir meg lyst til å danse med en øl i hånda på konsert i godt selskap. Alt i alt er det ingenting som er feil så lenge det er merket med Bastille, og jeg krysser fingrene for at  de ikke tar en “The Killers” med albumet Bad Blood. (Det vil altså si at de gir ut et eksepsjonelt førstealbum, og deretter glir over i noe som bare… Forsvinner fra minnet.) Sånt gjør meg alltid så ekstremt trist. Det føles litt som et artist-dødsfall. Fingrene er krysset. Hardt.