PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Å være impulsiv føles av og til helt topp. Andre ganger – not so much. Denne helga var en fin impulshelg. Eller, jeg hadde jo tenkt meg til byen… Men roadtrip med disse to (Gry og Rune) ble ikke planlagt før sent på torsdagskvelden, og i bilen fant vi ut at å spise sushi på Kos var en god idé. Så sånn ble det. Ikke bare ble det sushi, men det ble hvitvin også. Og irish. Og… Noe jeg ikke husker hva heter. Og øl. Hyggelig ble det, men det har du kanskje allerede skjønt.

Apropos impulsiv. Det er jo kanskje ett av mine kjennetegn. Jeg hopper i ting, og tenker kanskje ikke over det så mye før i ettertid. Egentlig syns jeg det er ganske fornuftig. Man kan selvfølgelig veie for og i mot i en evighet, men man vet jo aldri om noe er lurt eller ikke før det er gjort. Okei, det finnes selvfølgelig åpenbare tilfeller der det ikke er tvil, men da vurderer man vel strengt tatt aldri å gjøre det heller. Eller å ikke gjøre det. Med mindre man har veldig gode grunner selvfølgelig. Men tilbake til poenget; å være impulsiv er fint. Man sparer mye tid, og om ting blir feil så blir man raskere ferdig med det også. Win-win. I dag var jeg impulsiv uten de altfor store konsekvensene. Håret mitt er rødt. Ganske knallrødt. Jeg vet ikke helt hva jeg syns enda. Jeg ble i alle fall kvitt etterveksten som fikk meg til å se gråhåret ut under der. Det vet jeg hva jeg syns om.