Arkiv for Juni 2012

Photobucket
Å være glad er en av hovedingrediensene i livet. Ja, det høres dritteit ut (og jeg er jo ingen god kokk engang, så valget av metafor er i grunn svært lite passende), men det er sant. Å være glad er det de aller, aller fleste av oss ønsker å være. Det er noe så og si alle har til felles, men av og til så er det lettere sagt enn gjort. Av og til så vet vi kanskje ikke vårt eget beste. Vi går gjennom mye som ikke gjør oss fullt så glade for noe vi håper kan gjøre oss det i lengden, uten at vi har noen garantier eller lovnader for at det kommer til å bli som vi ønsker. Vi lever i en evig tro om at ting kommer til å ordne seg selv. At ting kommer til å løse seg og gå vår vei, helt av seg selv – bare for at det er ment å være sånn.

Vel. Jeg så denne på fb-siden til SuperNora, og selv om jeg vanligvis ikke er noen fan av sånne typiske klisjèbilder med tekst om hvor lett det er å bare gjøre det man ønsker og bli den man vil være, så syns jeg denne var god. Og sann nok. Man kan ikke bestemme hvordan livet skal bli eller hva som skal skje hele tiden, men man kan bestemme om man vil  fortsette å ha det sånn eller ikke. Man kan bestemme seg for å gjøre ting i livet som faktisk gjør en glad. Man kan gjøre det beste ut av det man har. Man kan gjøre valg selv, i stedet for å legge ansvaret over sitt eget liv på andre.

However; jeg er overbevisst om at mange liv høyst sannsynlig hadde blitt mye bedre om noen utenifra fikk lov til å bestemme over en. Om man hadde en slags “bestem-over-livet-til-personen-til-venstre-for-deg”-greie. Det er jo ingen hemmelighet at det er mye lettere å se klart utenifra og inn, enn omvendt. Å løse andres problemer er mye lettere enn å løse sine egne. Da er man ikke involvert i det selv, og da slipper man at sånne teite ting som følelser kommer i veien. Da kan man bare handle rasjonelt og matematisk. Mekanisk, nesten. Gå etter det som er logisk. Gjøre det som lønner seg i lengden. Velge det som gir minst mulig tap. Men sånn er det (heldigvis) ikke alltid. Det er nok bare meningen at vi skal satse alt og tape alt i blant, så vi skal huske hvor hedige vi er når det faktisk går veien.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Det er fint i Sverige. Hvorfor har vi ikke sånne strender der vi bor? Med strandpromenade, strandrestaurant, isbar og sandvolleyballbaner. I flertall. Og sjø som det er mulig å bade i uten å dø. Nevnte jeg stranda? Stranda. Herlig, rein og myk sand. Sukk. Jeg vil bo ved en sånn. En gang.

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket

I går var det midtsommeraften i Sverige, og det betyr hesteløp, tivoli, grilling og… Ja. Litt av alt. Tror alle koste seg i alle fall! Sol, vindstille og tjue varmegrader – what´s not to like? På kvelden ble det reker og loff, øl og vin til litt poker. Gøy, gøy! I dag er det litt mer overskyet, så i dag skal jeg, Gina, William og Vilja gå langtur. Det er vel i grunn de eneste planene vi har for dagen, så får vi heller ta resten som det kommer. Ta livet som det faller seg og alt det der. Hugs! 

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket

Her kommer noen bilder fra i dag. Jeg, Vilja, Jørgen og Randi Annette kjørte (en ekstreeeemt langt kjøretur) til Hudiksvall i Sverige for å besøke søstersen, Mattias, William og Saga. Det var sol og tjue grader da vi kom frem, så det var bare å komme seg ut av bilen og rett på lekeplassen. Gjett om Vilja og William ble glade for å se hverandre igjen! Det er jo kjempelenge siden sist, og William har blitt mye gøyere å leke med enn før. Herlig. Herlig. I morgen er det midtsommeraften, så da blir det mer utekos. Mat, strand, sol, lek. Jeg tror det blir en fin dag og en fin helg. Hugs.

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Vilja forteller meg at hun ikke vil opp helt enda, uten å si et eneste ord. Blikket holder i massevis. Man kan lese mye i blikk.

Photobucket
Japp, jeg er redhead! Skikkelig også det. Fargen var et par hakk mer knæsj enn planlagt, men hey. Det går fint. Rødfarge sitter jo ikke i så veldig godt, så snart er det vel litt mer normalisert tenker jeg. Rødt rocker. Vad tycks?

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Å være impulsiv føles av og til helt topp. Andre ganger – not so much. Denne helga var en fin impulshelg. Eller, jeg hadde jo tenkt meg til byen… Men roadtrip med disse to (Gry og Rune) ble ikke planlagt før sent på torsdagskvelden, og i bilen fant vi ut at å spise sushi på Kos var en god idé. Så sånn ble det. Ikke bare ble det sushi, men det ble hvitvin også. Og irish. Og… Noe jeg ikke husker hva heter. Og øl. Hyggelig ble det, men det har du kanskje allerede skjønt.

Apropos impulsiv. Det er jo kanskje ett av mine kjennetegn. Jeg hopper i ting, og tenker kanskje ikke over det så mye før i ettertid. Egentlig syns jeg det er ganske fornuftig. Man kan selvfølgelig veie for og i mot i en evighet, men man vet jo aldri om noe er lurt eller ikke før det er gjort. Okei, det finnes selvfølgelig åpenbare tilfeller der det ikke er tvil, men da vurderer man vel strengt tatt aldri å gjøre det heller. Eller å ikke gjøre det. Med mindre man har veldig gode grunner selvfølgelig. Men tilbake til poenget; å være impulsiv er fint. Man sparer mye tid, og om ting blir feil så blir man raskere ferdig med det også. Win-win. I dag var jeg impulsiv uten de altfor store konsekvensene. Håret mitt er rødt. Ganske knallrødt. Jeg vet ikke helt hva jeg syns enda. Jeg ble i alle fall kvitt etterveksten som fikk meg til å se gråhåret ut under der. Det vet jeg hva jeg syns om.

Photobucket
Sofie. For at hun er fin.

249100_10151819974840635_782676090_n
I dag fikk jeg se Vilja igjen! Vi testa den nye stampen. Lykke.

Photobucket
Dette er Aina. Hun ble konfirmert i år, og jeg tok bildene av henne. Her er to av dem! Jeg sitter på rommet mitt hjemme hos mamma og jobber. Her har jeg slengt opp iMacen, så nå høres det musikk og jobbes og drikkes te. Det vanlige. Vaner. Det går liksom ikke an å jobbe uten te lenger. Det har blitt en greie. Nei, nå må jeg fortsette. Har kommet så godt i gang! Ciao.