Arkiv for Mai 2012

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Tjohei! I går var det sommerfest på Gossip, og da Åse Kristine lurte på om jeg ble med så brukte jeg cirka to og et halvt sekund på å betemme meg for å bli med. Jeg har vært inne i tre dager i strekk nå, på tross av at det har vært sol, grilling, utepils og sosialisering på alle kanter. Jeg er opptatt med å pakke alt jeg eier i esker, for det er flytting på gang. Jeg har ikke funnet meg et nytt sted å bo enda, så nå blir det hjem til mamsen til jeg finner noe. Men, i går kveld unnet jeg meg selv en liten tur ut. Klarte heldigvis å være fornuftig, så jeg dro hjem i totida, og var klar til å hoppe opp tidlig i dag for å pakke videre. Da går det an! Så nå vet dere hvorfor jeg er litt fjern for tiden. Busy, busy. Ciao!

Photobucket
For en stund siden kom jeg i gang med en bildeserie. Dessverre kom jeg liksom ikke lenger. Jeg har bilder planlagt, men de blir liksom aldri tatt. Så nå poster jeg bare det første bildet, jeg. Testbildet. Dette er Vilja (ikke min Vilja, men en annen fin Vilja), og her er hun Paris Hilton. Diva! Fnis. Håper jeg får tatt resten av bildene etterhvert også. Og antagelig en re-shoot av dette. Tror det kan bli gøy. Det har potensiale. Ciao!

Photobucket

Sol og skyfri himmel får meg til å bli veldig… Veldig… Klissete. Før jeg vet ordet av det har jeg blitt like gladkristen som alle de jeg har forbannet både høyt og lavt i flere år. De som tisynelatende alltid har det fantastisk og perfekt. De som poster bilder av grillen fylt med allslags herlig grillmat og skriver at de koser seg med verdens beste gjeng og… ja. Du kjenner vel til det. Alt skal liksom postes, og alt er like fantastisk og herlig. Puke. Vel, nå er jeg litt sånn selv. Jeg griller ikke med noen (men etter å ha tittet i kjøleskapet til mamma ser det ut til at det kanskje blir litt grilling i nærmeste fremtid), og jeg ser ikke så veldig mye til de fantastiske vennene mine. Og ikke har jeg verdens beste kjæreste. Men. Jeg lyser opp allikevel. (Mulig den nye, gule kosegenseren min har noe med saken å gjøre, for den lyser i alle fall opp.) Det er noe med sola og den derre skyfri, blå himmelen. Og vannmelon. Og blades. Jeg blir i instagodt humør. Det likes!

Photobucket

PhotobucketPhotobucket
Jeg er hjemme hos mamma på Frøya i noen dager nå, og her er det sol og vår og fint! Det er det som er så fint med hagen her. Der blåser det ikke engang, selv om det omtrent blåser storm utenfor gjerdet. Okei, ikke storm da, men nok til at bladesturen ble en kamp mot døden i dag i alle fall. Eller mulig min dårlige kondis også spiller inn en smule. Vel, nå er endelig bladessesongen i gang igjen, og da kommer jeg meg i form rimelig kjapt. Jeg er slapp i vinterhalvåret, og så blir jeg sprek i løpet av sommeren. På høsten er jeg altså på topp. Før det forsvinner igjen i løpet av tidligvinteren. Same procedure every year! Kanskje jeg skal vurdere å holde kondisen oppe gjennom hele året denne gangen? Vel. Time will show. Hugs.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer noen bilder til fra cruiset, bare for å friste dere til å ville være med neste år! For ja, det blir cruise da også, nemlig. For å ikke snakke om NM. Jeg gleder meg ekstremt til NM allerede, jeg! Alle som ikke har vært med på et pokerarrangement før, bør virkelig begynne å spare allerede nå. Det er så verdt det! Alle som ikke blir med går virkelig glipp av noe helt fantastisk. Det er ikke bare pokeren, selv om den er gøy i seg selv. Det er alt rundt. Folkene. Samholdet. Historiene. Moroa. Man trenger ikke være så spesielt pokerinteressert i utgangspunktet heller. Man blir smitta, og man har det så gøy at å ikke bli med neste år ikke lenger blir et alternativ. Jeg lover. Ta dessuten en tur innom Donkr-forumet og bla litt også. Mye interessant å finne der. Så… Vurder NM til neste år du også. Jeg mener det!


Nøyaktig 7 minutter med Vilja.

Ja, hva er det ikke å elske? Korpsmusikk som fungerer som vekkeklokke rundt klokka åtte-ni på morgenen, pølser som bader i fett verre enn på bensinstasjoner, iskliss overalt hvor man går og russ med fløyter som lager lyd like konstant som tinitus i øret. Alle klemmer hverandre og ser ut til å glemme alt som heter intimsoner – noe som selvfølgelig er helt fantastisk! En nasjon, ett folk. Alle er vi i familie! (Mon tro om alle tenkte det kvelden/natta før, i konjakkrusens hete øyeblikk. 16-mai; incestens dag?) Så er det dette med kongen. Tusenvis av mennesker samles for å se kongen jobbe på en røddag. Ja, for kongen må selvfølgelig jobbe hardt, og det er tydeligvis en så sjelden kost at hele Norge er nødt til å få det med seg, enten om de faktisk befinner seg i folkemylderet utenfor Slottet, eller om de velger å holde seg hjemme foran tv-en i noen timer. Antagelig står tv-en på mens hele den moderne familien, som nå består av mine, dine og våre barn, pynter seg og gjør seg klare  i ro og mak, helt uten stress, småkjefting og irritasjon. Oh, such a perfect day.

Og om man virkelig er rutinert på denne feiringsgreia, så har man selvfølgelig vært på fest til langt på morgenen, så man får oppleve alt det fantastiske 17-mai har å by på i fyllesyk tilstand. Å bli vekt av vakker korpsmusikk en halvtime etter at man har sovnet er grunn nok i seg selv til å hoppe opp og klemme noen mens man roper “hurra, hurra, hurra!” Mindre grunn til å rope hurra blir det selvfølgelig ikke i det øyeblikket du kommer deg ut i gatene i sentrum av byen, hvor tusenvis av barn roper og ler høyt, mens tusen andre gråter hysterisk mens de ser heliumballongen sin forsvinne bak mørke skyer på himmelen. Mørke skyer, hva er det jeg skriver? På 17. mai er det jo alltid sol og pent vær! Aldri regner det. Aldri blåser det. Spesielt ikke her i Trondheim – Solens by!

Så er det tid for taler. Ordførere og andre viktige mennesker, som du gjerne kunne ha betalt for å høre snakke, preiker om samhold og tradisjoner. Minioriteter og majoriteter. Barn og fremtid. Og ikke minst; 22.juli. Alle tar på seg alvorsuttrykkene sine og ser på hverandre med triste, forståelselsfulle blikk som symboliserer at vi nok en gang er èn nasjon og ètt folk, samlet og sterke. Uten hat, men bare fylt med kjærlighet og vakre tanker. Det gråtes en skvett, noe ektefølt og noe fasadepreget, før talen rundes av med humor på høyt nivå som får alle til å humre lett. For ordførere er alltid morsomme mennesker som vet kunsten å underholde store folkemengder.

Nei, nå tør jeg nesten ikke skrive mer fine ting om 17.mai, jeg. Da blir jeg vel beskyldt for å være nasjonalist og det som verre er. Og istedet for å bruke dagen på å skrive om den, så må jeg jo ut i Solens By og oppleve litt! Åh, som jeg gleder meg. Gratuelrer med dagen, allesammen. Må din dag bli like magisk som min.

Nå skal jeg hente Viljajenta i barnehagen! Har ikke snakket med henne på over en uke nå, så det blir kos. Om hun smiler litt mer enn over her, da. Fnis. Hugs!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her er noen få bilder fra pokercruiset! Sa jo jeg skulle blogge mens vi var der, men nettilbudet på cruiset var ikke akkurat imponerende. Så derfor ble det ikke noe før nå. Men uansett; jeg har hatt det knall (igjen)! Herlig gjeng, gøy poker, god drikke og ekstremt god stemning døgnet rundt. Instahygge, som enhver på cruiset ville ha sagt. Herlig, herlig. Fler bilder og video kommer etterhvert også! Etter å ha sett den så tror jeg nok dere får lyst til å bli med på pokercruise neste år. Hugs!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Dagen i dag. I Oslo. Som så absolutt ikke har tatt fra meg lysten til å flytte til Oslo. Sol, fineste Jannicke, byvandring og folkeliv i gatene fungerer på meeeerkelig vis helt motsatt. Jeg kan ikke noe for det, men jeg liker Oslo så godt! Mulig jeg hadde ødelagt det med å flytte hit (hvem vet), men jeg nyter i alle fall hvert sekund mens jeg kan.

I morgen har dagen for cruise kommet også! Donkr pokercruise it is, og jeg gleder meg veldig! Fin gjeng på tur, så det blir knall! Skal nok prøve å få blogga litt mer enn hva jeg fikk til i Dublin altså. Jeg lover (å prøve). Hvis ikke kommer det i alle fall i ettertid. Videoer, bilder, sladder. You name it. Hejdå!