Arkiv for Oktober 2011

PhotobucketHei! Det ble da plutselig konsert på meg i går også, så denne uka… nei, jeg mener forrige uke (søndagsfølelsen er sterk i dag)  har jeg altså vært på intet mindre enn seks konserter. Det får en si. Pjuh! I går spilte Montée på Samfundet, og jeg tok bilder backstage, på scenen, foran scenen, under lydprøver, under konserten, etter konserten og… ja. Det ble endel bilder med andre ord. Utrolig gøy å få være med på alt. Kanskje det er bandfotograf jeg skal bli…? Jeg har i alle fall ikke hatt det så gøy på lenge, og med tanke på hvor gøy jeg har hatt det i det siste så sier jo det litt. Jeg lever i en boble med konstant post-fotograferingslykkerus, og får bare mer og mer energi til å kjøre på. Jeg er sikker på at jeg ikke overdriver når jeg sier at jeg jobber femten timer i døgnet for tiden – alle dager. Helg og ukedager glir over i hverandre, som forresten kanskje kjennes ekstra godt i dag, med tanke på dagenderpåhodepina som fremdeles dunker i skallen min etter en søndagsfest som varte til langt på natt.

På samme måte som “alle” andre har lyst til å informere hele verden om hvor lykkelige de er på grunn av kjæresten og vennene sine, så har jeg lyst til å rope ut hvor ekstremt lykkelig jeg er for at jeg får ta alle bildene jeg får ta. Jeg mener… Lykkerusen man får av å holde på med noe man mener er det gøyeste i verden er virkelig gull verdt. Så glad som jeg er nå har jeg ikke vært på lenge. Nå er jeg skikkelig, skikkelig glad. Og spent. Og nervøs. Og klar. Veldig, veldig klar til å gjøre det bra. Jeg er klar til å kjøre på! Det er mulig bransjen er tøff, men hey. Det er jeg også.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Jada. Mer konsert. Men nå er det søndag, og jeg skal ikke på fler konserter på en stund, så det betyr at det blir litt annen blogging fremover også, og ikke bare konsertbilder. Regner med dere er dritleie nå. Det er selvfølgelig ikke jeg. Jeg elsker å være på konsert, og jeg elsker å ta bilder på konsert. Gårkveldens Bernhoftkonsert var knallbra, og jeg koste meg veeeeldig! Her er et lite utvalg av bildene. Har ikke rukket å sett så mye på dem enda, så regner med det er litt mer å velge i. Fikk dessuten bli med backstage og hilse på før han spilte “ekstralåtene”, og da spurte jeg om jeg fikk stå på scenen og ta bilder. Noe jeg fikk, som dere kan se ovenfor. Great! Kjempegøy! Større musikalsk talent skal man dessuten lete lenge etter. Jarle Bernhoft er en fantastisk musiker, og på tross av litt lydproblemer så ble det en svært vellykket konsert. Hugs. 

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
I går tok satte jeg føttene mine i Familiens lune og hjemmekoselige rede for andre gang denne uka, og da jeg ankom var lokalet allerde begynt å  bli fylt opp med glade, øldrikkende mennesker som også hadde tatt turen dit for å få med seg Sondre Lerche på scenen. Jeg kjøpte en kald en, fant meg en myk lenestol som minnet litt om mammabjørnens seng i eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, satte meg ned, fant frem kameraet og var dermed veldig klar for konsert. En øl ble til to, og omsider kom Chris Holm (første bilde) på scenen, oppvarmingsartisten for Sondre Lerche på hans turnè. Jeg vil forresten anbefale alle å høre på noen av låtene hans ved å trykke her, og da spesielt “When I die”. Utrolig bra musikk! Jeg har begynt å glede meg til platedebut  neste år allerede, jeg, og kan derfor med andre ord si at jeg har blitt fan på rekordtid.

Stemninga ble absolutt ikke noe dårligere da Sondre Lerche med band også kom på scenen, og derfra og ut har jeg egentlig få ord å beskrive konserten med. Stemninga var upåklagelig, Sondre var upåklagelig, bandet var upåklagelig, publikum var upåklagelig. Det var rett og slett en virkelig, virkelig bra konsert, og jeg syns synd på alle som ikke fikk med seg denne opplevelsen. Seriøst. Så god stemning har jeg ikke vært borti siden min siste Kaizerskonsert, som forøvrig var tiårsjubileumskonserten i Spektrum. Lerche var nesten der. Og det med et utsolgt og intimt Familien som spillested. Jeg tror det er noe med Familien, jeg. Atmosfæren der er… jeg får lyst til å bruke et ord jeg virkelig hater, og det er magisk. Atmosfæren på Familien er virkelig magisk, og jeg sitter igjen med den derre velkjente postfestivaldepresjonen. Bare at denne gang er det postkonsertdepresjon. Jeg vil ha mer. Sondre kan få komme hjem til meg å synge for meg nårsomhelst altså, det er helt greit det. Og det – det er et sikkert tegn på suksess. Punktum.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Los Horribles på Familien på onsdag 26.10.

Photobucket
To til av Fucked Up på Samfundet (UKA) onsdag 26.10.

Photobucket
Kitchie Kitche Ki Me O på Samfundet (UKA) 27.10.

Jeg tok en liten oppsamling med konsertbilder, jeg. Så dere slipper å se post etter post etter post med kun konsertbilder, for selv hvor mye jeg digger det så er det vel ikke sikkert at dere gjør det samme. Men i alle fall – jeg har vært på tre veldig bra konserter til nå denne uka, og ikveld er det Sondre Lerche! I morgen er det tid for Jarle Bernhoft. For en helg, dere! Jeg storkoser meg, og nå som jeg har sluttet på skolen (ja, for det har jeg kanskje ikke nevnt? Ikke? Vel, da nevner jeg det nå. Jeg har slutta på skolen!) så har jeg jo mye mer tid til jobbing også. Så nå fyker det ut bilder til kunder i en rasende fart her, og penger kommer (forhåpentligvis, haha) inn på konto også! I like it. Kan forresten nevne at jeg har tid til fler fotograferinger før jul, så det er bare å ta kontakt! Dere rekker å få bildene i god tid til å bestille julegaver av dem. Som en liten bonus setter jeg fra nå av opp collageforslag inkludert i prisen, som dere kan lage fine julekort av. Men, back to work!

PhotobucketSist gang Vixen hadde Blog Awards fikk jeg jo ikke med meg det før etter festen og hele pakka. Hmpf. Urettferdig spør du meg. Så i år har jeg tenkt å be de som mener jeg fortjener å bli nominert til Årets Fotoblogg om å nominere meg. Det kan gjøres på høyresiden på denne siden her. Der finner du et skjema, og jeg blir superlykkelig om i alle fall en nominerer meg. Men, bare gjør det om du mener jeg fortjener det, altså! Jeg tigger ikke. Jeg bare… spør. Og opplyser om at det er mulig, liksom… Mumle, mumle, mumle. Om noen gidder; på forhånd; takk! Hvis ingen gidder; life goes on. See you on Mars!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Her kommer noen smakebiter på en av gårkveldens to konserter. Først var jeg på Los Horribles på Familien, og deretter dro jeg på Fucked Up (som dere antageligvis skjønner er avbildet ovenfor) på Samfundet. What a night! På Familien ble det hett med dritkul musikk, dansende damer og flammesluking, og på Samfundet ble det hett av ad/hd-tendenser og høy energi, og en god del moshing, dansing og roping. Med andre ord akkurat som en Fucked Up-konsert skal være. Åh, som jeg digger å ta bilder på konserter! Og det passer jo meg fint, for i kveld er det ny konsert, og det samme er det i morgen og på lørdag også. Men nå er jeg nødt til å spise frokost! Kastet meg over iMacen både så fort jeg kom hjem i natt og med en gang jeg stod opp, så nå rumler det godt i magen. Fler konsertbilder kommer selvfølgelig, og da også av Los Horribles! Kewlt! Hugs.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket


Drea: So, ro, lille mann, nå er da….

Vilja: Ikke Fantorangen, mamma kan ikke Fantorangen.

Drea: Neida, mamma skal ikke synge Fantorangen, men la meg få synge so og ro nå da.

Vilja, veldig ivrig: Ja, so og ro og tipp på tå!

Drea: … nå er dagen over. Alle barn i alle land…

Vilja: mamma kan ikke Fantorangen hu, bare pappa det.

Drea: … ligger nå og sooooveeeer. So og ro og tipp på tå…

Vilja: tipp på tå!

….

Drea: “reven sover også nå, med halen under…

Stille. 

Drea: med halen under…?

Vilja, ivrig: hodet!

Drea: ja, hodet er det vet du. God natt, Vilja! 

Vilja: God natt, mamma. Sov godt!

Drea: Sov godt, snuppa mi.

Vilja: Snakkes i morra!

Drea: Snakkes i morra.

Vilja: natta!

Drea: Natta, skatt.

Photobucket
Her kommer en liten gif på hvordan jeg fikset dette siste bildet av Sofie. Vi tok bildene oppe på et mørkt og skummelt loft, og alt jeg hadde med var kameraet og en ekstern blitz. Da jeg tok bildene så jeg for meg litt mer spennende lys enn som så, og løsningen ble altså photoshop. Utrolig kult hva man kan klare å lure til der, altså! Så derfor ble retusjeringsprosessen litt annerledes denne gangen. Rekkefølgen ble ikke som jeg vanligvis bruker å ta den. Jeg bruker å begynne med hudretusj, og ikke svarthvittkonvertering. Anyways, her begynte jeg altså med å gjøre om til svarthvitt, deretter fikse lyset jeg ville ha (som jeg måtte prøve meg veldig frem på, siden jeg aldri har gjort det der før). Så ble det tid for hudretusj, og til slutt litt småfiksing her og der som det passet seg. Så er spørsmålet; er det litt gøy å se sånne animasjoner? Er det noe jeg skal fortsette å slenge ut i ny og ne? It´s up to you! Ciao. 

PhotobucketPhotobucket
Av og til tenker jeg på så utrolig mye rart. Jeg mener… Fantasien min har ingen grenser. Jeg er som et barn. En liten hverdagslig tanke kan plutselig begynne å vokse, og fem sekunder senere er det ikke lenger vannkokeren jeg står og venter på, men en naturkatastrofe av de sjeldne som bare kan stoppes av meg; superheltinnen fra… Frøya. Og knappen på vannkokeren som stopper hele verden fra å gå under, er da som sverdet i steinen. Og jeg er Arthur. Arthur som venter helt til siste sekund med å redde verden fra dommedag og… Okei, la oss stoppe der. Dette var egentlig bare et eksempel, men dere skjønner sikkert. Småting de fleste egentlig ikke tenker over kan i mitt hode bli til de mest absurde ting. Da jeg var yngre tenkte jeg for eksempel alltid at alle frisører var tankelesere. Derfor var det om å tenke de mest normale tankene når jeg satt i frisørstolen, så frisøren ikke skulle få et helt feil inntrykk av meg og tro jeg var gal. Og hva var det som alltid skjedde når jeg tenkte at jeg skulle tenke normale tanker? Joda. Jeg ble en sinnsyk massemorder og det som verre var på et blunk.

I dag oppdaget jeg forresten noe merkelig. Jeg tenker ofte på oslosk. Er ikke det litt… sært? Jeg er jo trønder, og snakker på trøndersk, men når jeg tenker så tenker jeg ofte på oslosk. Er det for at jeg liker å vite hvordan ting skrives før jeg sier dem? At jeg er  perfeksjonist at jeg ikke skal si ord jeg ikke kan stave korrekt? Eller kanskje er det for at jeg har et indre ønske om å bo i Oslo? Eller kanskje jeg bare ikke liker trøndersk? Nei, det er ikke derfor skjønner du, selv om alle overnevnte alternativer høres mye mer fancy ut enn sannheten. Jeg prøver i grunn bare å villede dere til å tro det jeg helst vil at dere skal tro, siden sannheten er skikkelig flau. Dritflau. Så flau at jeg er nødt til å dele det. Okei, here it goes… Jeg tror jeg tenker på oslosk for at jeg tenker gjennom tankene mine som statusoppdateringer på facebook. Jeg tester ut hvordan den ene rare tanken etter den andre høres ut som en statusoppdatering. Hvor pinlig er ikke det? Okei, nå rødmer jeg. Og jeg rødmer aldri. Er det da det er på tide å slette profilen sin fra facebook, endre passord til noe man aldri i verden kan klare å huske, endre mailadresse til en adresse som ikke finnes og aldri se seg tilbake? Jeg vurderer det. Jeg vurderer det sterkt. 

Photobucket

Sofie igjen. Macen er så treig å jobbe med mange bilder på, så jeg bestemte meg for å ta en arbeidsfri helg, jeg. I alle fall frem til i morgenkveld. Så da ble det bare fiksing av dette ene bildet. Og ja, jeg har brukt noen timer på det, for å si det sånn. Og det verste er at jeg liker hudretusj. Jeg liker pirking og konsentrert titting på hver eneste piksel. Jeg liker det så godt at jeg skulle ønske jeg var en maskin som ikke trengte de usle fem-seks timene med søvn jeg tillater meg selv hver natt, og heller kunne sitte oppe hele natta foran macen. nerd er jeg. mye liker jeg fotografering. mye ønsker jeg å bli dritgod. Jeg er som en overivrig miniputtspiller på fotballbanen. Jeg løper rundt omkring over hele banen, og sparker ballen så hardt jeg bare klarer, uten å egentlig se hvor jeg sparker den henn. Jeg bare vet at jeg skal sparke den ballen, liksom. Oh yes, extra points for den veldig fine metaforen. Jeg er så dyp av meg, altså. Og det var vel hintet til at jeg bør legge meg. Nå. Natta!

Photobucket

Work in progress!