Det er på tide å komme med et takkeinnlegg her på bloggen. Et takkeinnlegg til alle rundt meg som inspirerer meg til å gjøre verden bedre. Til å være ordentlig, snill, tro og ydmyk. Til å bry meg om de viktige tingene her i livet. Til å skrive gode blogginnlegg som forandrer folks liv, og ikke minst til å fortsette å skrive mange interessante innlegg om meg selv – bare for å mate verdens befolkning med det de absolutt både trenger og vil ha. Jeg vil takke alle mine medbloggere som gir oss bloggere et så godt og sunt rykte, og som viser hva ordet blogger egentlig står for. Jeg vil takke politikerne; vårt lands “foreldre” som er like flinke på oppdragelse som Angelina og Brad sannsynligvis trenger å være, og jeg vil takke norske charterturister som alltid bestiller femten tequilashots for mange for å vise respekt til landet de er i, og som spiser kjøttboller på “Tut og Kjør” for å vise verden hvor god mat Norge har i forhold til… ja, alle andre. Jeg vil også takke norsk ungdom som er så vennlige at de kjører hjem bilen til mor og far etter at de så omtenksomt har spydd ut kveldens alkoholinntak i nærmeste håndveske, og jeg vil takke alle fjortenårige jenter som slenger seg med i bilen for å vise verden at jenter så absolutt ikke er pyser.

Jeg vil også takke realitykjendiser som viser hvordan man kan bli et kjent fjes på den desidert mest verdige måten, og jeg vil takke staten som gir en god del penger til stakkarslige ungdommer som på en eller annen måte ikke er kapable til å jobbe med noesomhelst, men som heller kan bidra med eksosutslipp som forhåpentligvis ødelegger ozonlaget vårt (så kanskje vi får se sola til neste sommer?), meterslange bremsespor (så kanskje staten fikser veiene snart?) og dundrende musikk fra en rusten Volvo midt på natta (som sparer batteriet på iPhone´n min ved at jeg slipper å bruke alarmklokka). Jeg vil også takke skilte foreldre, som ved å slenge litt dritt frem og tilbake om hverandre via barna, gjør førskolelærerens og lærerens jobb litt vanskeligere, så kanskje de faktisk snart gjør seg fortjent til i alle fall halve av lønna de får. Jeg vil takke alle som plaffer ned og dreper såkalte “uskyldige” mennesker på åpen gate – har de ikke gjort noe galt til nå så kommer de jo helt sikkert til å gjøre det i løpet av livet uansett. Ikke minst så vil jeg takke for at verden er så god at jeg ikke engang kommer på alt jeg vil takke for, og helt til slutt så vil jeg takke alle og enhver, inkludert meg selv, som er så glade og takknemlige for å leve så fantastiske liv i en så fantastisk fin verden. Er det ikke vakkert?