Sånn ser høsten ut her. Nydelig. Jeg ser meg rundt, og skulle ønske jeg hadde en kvinnelig modell med langt, krøllete, blondt hår og hvit kjole på tilgjengelig, som jeg bare kunne ha plassert blant de fine, brune stråene eller de kalde bjørkene. Men det har jeg jo ikke. Tanken er allikevel fin, og bildene ser flotte ut i hodet mitt. Sånn er det å bo med meg. Jeg tenker bilder uansett hvor jeg ser, og jeg skjønner så innmari godt om Kaj blir lei når jeg kommanderer ham til å flytte over Vilja fra vogna si til de brune, fine stråene så jeg kan ta et bilde av henne. Det er lov å sukke høylydt, himle litt med øynene og tenke “auff…” i slike situasjoner. Ikke alltid, men i blant.

I morgen er det fredag og hjemreise, og jeg må si at det har vært utrolig godt med rolige dager her på hytta. Jeg har enda ei travel helg med fire fotograferinger i vente, så en oppladning har nok ikke vært dumt. Nå er pausen min over, og jeg må fortsette med intensiv bilderediering. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde ansatt en retusjør, men så kommer jeg på hvor gøy det faktisk er å gjøre det selv. Det er jo (nesten) halve moroa. Vel, nå jeg virkelig fortsette. Ciao!