Arkiv for August 2009

Gina.

Æsj, det er så irriterende når internett ikke fungerer. Telenor har tydeligvis store problemer her ute, for internett har vært borte i lange perioder flere ganger den siste tiden. Inkludert mesteparten av dagen i dag. Så telenor; skjerp dere! Fix it. Hvis ikke kommer jeg løpende og denger dere hardt med pc’n min. Jeg kødder ikke. Jeg mener det.

Det var enormt godt å komme hjem i gårkveld, og dagen i dag har vært ekstra god. Vilja har vært skikkelig koseklump i hele dag, og begynte å sutre hver gang jeg prøvde å legge henne fra meg. Jeg tror hun har savnet meg litt, selv om hun selvfølgelig har hatt det supert med pappaen sin. Jeg liker i alle fall å tro det, for jeg savnet henne enormt på de tjuesju timene jeg var borte. Men nå skal jeg faktisk sove snart. Føler jeg må ta igjen litt tapt søvn. Nattinatt!

KaChing! Her er mange bilder fra i gårkveld. Av en eller annen merkelig grunn tilbringte vi mesteparten av tiden på kjøkkenet. Det er kanskje ikke så merkelig allikevel når jeg tenker meg om, for det var rimelig fullt av folk på stuene. Dessuten er kjøkkenet praktisk. Iskald øl rett fra kjøleskapet, uten å gå en meter! Herlig. Som dere kanskje også legger merke til har jeg farget håret. Brunt it is, og jeg liker det. Hva syns du?

Workshoppen med Bjørn Opsahl ble jeg dessverre litt skuffet over. Jeg sitter ikke igjen med så mye etter åtte timer med skitprat, tøysing, tulling og prating om Bjørns liv. Dessverre. For all del, han er en flink og morsom mann som har opplevd mye som er gøy å høre om, men de åtte timene var nok ikke verdt 1750 kroner etter min mening. Jeg hadde store forventninger om å lære endel. Det jeg føler jeg har lært i løpet av dagen er at det kan lønne seg å være flink fotoassistent for en eller annen fotograf, at det er forbanna vanskelig å få publisert bilder i Elle og at Bjørn Opsahl ikke liker Mira Craig. Jaja, det er da noe. Nå er det tid for kakao. Ciao!

I dag drar jeg til byen (roadtrip med Åse Kristine, hurra!), og etterlater Kaj og Vilja alene hjemme helt til sent på søndagskvelden. Det vil med andre ord si at jeg ikke får sett Vilja før mandagsmorgen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal greie det. Heldigvis blir det to innholdsrike dager i Trondheim, så tiden kommer nok til å fly avgårde. I kveld blir det innflyttingsfest hos blant annet June og Christina (pluss tre andre jenter om jeg har forstått det rett), og i morgen er det som kjent workshop med Bjørn Opsahl. Jeg gleder meg skikkelig, både til fest og workshop. Kamera er selvfølgelig med, så dere skal nok få se hvordan alt går! Nå skal jeg begynne å finne frem litt klær. What to wear!? Alltid like vanskelig. Later.

Dette ble kostende under 200 kr. med frakt. Woho, da slapp jeg toll og moms!

For en liten stund siden ble jeg tipset om veldig billig sminke hos Elf (Takk, kjære Ida!), og det måtte jeg selvfølgelig prøve. Hvem har ikke lyst til å kjøpe vannfast dipliner for femten kroner? Hva med en blush til samme pris? Eller en foundationkost? Nemlig. “Alt” (du kan selvfølgelig finne unntak) koster femten kroner. Vel, ingen vil vel bruke penger på dårlig sminke heller, uansett hvor billig det er. Holder Elf mål? Er sminken både god og billig?

Frem til nå har jeg bare prøvd foundationkosten, og den er jeg i alle fall kjempefornøyd med. Den er utrolig god, røyter ikke og gjør det mye lettere å påføre foundation jevnt. Resten skal selvfølgelig også testes, og det kan jeg kanskje (kanskje!) gjøre i form av en videoblogg. Vi får se. Min mening om Elf-produktene skal dere i alle fall få. Senere. Ciao.

Nå sitter jeg i sofaen. Jeg er kake. Jeg mener… jeg er virkelig helt kake. Jeg har kastet i meg en liter vann på noen få minutter, og fler skal det bli. Fingrene skjelver, og jeg klarer så vidt å trykke rett på tastaturet. Det har seg slik at jeg bestemte meg for å dra på håndballtrening i dag. Ja, du leste rett. Om vi ser bort i fra denne lille joggeturen har jeg ikke trent på to år, og jeg har ikke rørt en håndball på mer enn fire. Jeg har operert to ganger i kneet og jeg har født Vilja (excuses, excuses), så det er vel kanskje ikke så rart at jeg er helt kake nå. Det var nok litt av et syn. Se det for deg. Jeg prøvde å løpe, men skuldrene ble presset ned mot gulvet. Tunga mi kom slepende etter et par meter bak meg. Jeg ville, men herregud så vondt det gjorde. Jeg løp ikke. Jeg krøyp. Jeg kavet. Jeg sleit. Big time.

Jeg har jo tidligere nevnt at jeg skulle ønske teleportering var mulig, og det slår meg at jeg er et menneske som skulle ønske alt var lett. Som det med kondis. Jeg skulle ønske jeg bare kunne løpe og løpe og løpe i det uendelige uten å bli sliten, for tenk så mye morsommere det hadde vært å spille håndball da. Omtrent slik var det før. Jeg var så godt trent at jeg hadde god nok kondisjon til å komme meg gjennom ei hel trening (eller to) uten å være utslitt under treninga. Jeg sleit meg ikke ut, men jeg løp til jeg ble sliten. Helt greit sliten. Jeg var ikke spesielt interessert i å forbedre kondisen (for jeg har aldri vært spesielt glad i å presse meg selv fysisk til jeg spyr), men var rimelig fornøyd med hvordan jeg klarte å prestere på trening. Veien tilbake dit er lang. Og nå må jeg virkelig slite for det. Det har jeg antagelig aldri gjort før. Nå må jeg presse kroppen for å komme tilbake til formen jeg en gang hadde.

Æsj, jeg skulle ønske jeg bare kunne knipse, og vips! så hadde jeg god kondisjon. Slik hadde det vært i min* drømmeverden. (* det vil med andre ord si at det bare hadde vært jeg som hadde fått god kondisjon av å knipse. Ingen andre.) Hvor herlig hadde ikke det vært… Men nå skal jeg få Kaj til å løfte meg inn på senga, så skal jeg soooove. Natta!

Da jeg så krysset lyse opp mot meg følte jeg en overveldende glede. Jeg lo, og ikke klarte jeg å slutte heller. Jeg tror faktisk jeg lo hele den dagen. Kaj også. Vi lo sammen. Denne gangen skulle det gå. Jeg skulle bli mamma.

Jeg skjønte at det kom til å bli litt slit i blant, slik alle fortalte meg. Lite nattesøvn og travle dager. Det var det de sa. Ingen av dem nevnte frykten. Ikke en eneste en nevnte nevnte hvor redd og engstelig man kan bli av å bli mamma. Ingen nevnte at jeg fra da av skulle reagere med tårer og hulk hver eneste gang jeg så triste nyheter på tv, spesielt om det var barn involvert. Ingen fortalte meg at jeg kom til å føle meg maktesløs, redd og forbanna for at jeg er uten evne til å kontrollere hva som kommer i fremtiden. Ingen fortalte meg at jeg skulle bli hysterisk engstelig over småting jeg ikke engang enset før.

Ingen fortalte meg noe av dette, og jeg forstår hvorfor. Man kan ikke forberede seg på disse overveldende følelsene. Plutselig er de der, og man blir tvunget til å takle dem. For meg, som har en tendens til å tenke for mye i blant, er det ikke så lett. Jeg ser inn i de store, blå øynene og kan ikke la være å tenke “hva skulle jeg gjort uten deg? Hva hadde jeg gjort om noe hadde hendt deg?” Herfra utvikler tankene seg. Eskalerer. Blir grusomme og deprimerende. Jeg ble fortalt at det ikke bare var lett å bli mor. Jeg ante virkelig ikke at det var på denne måten de mente det. Jeg ante ikke at det var sånn det føltes.

Heldigvis klarer jeg å brøyte meg vekk fra frykten mesteparten av tiden, og bare glede meg over det som er i dag. Nyte hvert eneste sekund med glede og lykke. Legge meg om kvelden og tenke at det ikke er mulig å elske Vilja mer enn jeg gjør nå, for så å våkne opp hver morgen med en følelse av at jo, det er faktisk det, og tenke at jeg sannelig må være en av verdens heldigste mennesker. Og det er jeg faktisk. På tross av denne enorme, uforberedte frykten.

Topp med paljetter og armbånd fra H&M, hårsløyfe fra Asos.com, jeans fra Cubus, blazer fra Ellos, pumps fra Din Sko, parykk fra DreaShop.

Tjohei! Dagens outfit er svært inspirert av Le blog de Betty, en blogg som skrives av ei jente med en fantastisk klesstil og et nydelig utseende. Av og til fascineres man av enkeltes stil, og da man bare herme litt. Og det er jo lov. Ta gjerne turen innom Betty, en av mine favorittbloggere, and get inspired! Ciao.

Gina, storesøstra mi.

I dag har jeg fått tatt litt bilder av Gina, og selv om det slett ikke ble slik jeg hadde forestilt meg syns jeg det kom noen fine bilder ut av det. Jeg hadde tenkt å finne et sted med en litt røffere og kulere bakgrunn, men det var ikke så lett, så dermed ble det litt skog. Og vi rakk ikke ta så mye annet enn close-ups heller, for, som alle som er glad i å ta bilder vet, så flyr tiden altfor fort når man først begynner med noe. Men neste gang. Ja, da blir det ikke close-ups. Da blir det helportrett.

Mens vi er så godt i gang å prate om fotogreier; vi har bestemt oss for å lage studio i garasjen. Så om noen uker har jeg plutselig et hjemmestudio! Visstnok litt i det minste laget, men jeg får gjøre det beste ut av det. Det blir i alle fall bedre enn å ha studioutstyr til tretten tusen stående ubrukt. Jeg gleder meg! Nå er det kveldsmat og Little Britain her. Kanskje ikke en så veldig god kombinasjon, for jeg kommer til å le så brødsmulene fyker og melka spruter. Men det får bare være. Ha en fin kveld! Ciao.

Foto: hm.com.

Ahrg, jeg irriterer meg selv noen ganger. Hver gang jeg ser noe jeg har lyst på i en nettbutikk bruker jeg god tid på å finne ut om jeg virkelig syns plagget er verdt å bruke penger på, eller om jeg skal la være å kjøpe det. Jeg ombestemmer meg ofte, men det er ikke før størrelsen min er utsolgt at jeg vet om jeg virkelig vil ha plagget eller ikke. Som med denne kjolen. Jeg la den i handlekurva først. Så ut. Så tilbake. Så ut igjen. Problemet med H&M er at ting blir utsolgt før man rekker å bestemme seg, så nå er den utsolgt, og jeg angrer som en… en… hva skal jeg si? Jeg angrer skikkelig. Jeg har så lyst på den! Er det noen som vet hvor jeg kan finne noe lignende? Please let me know. Takk!

Etter ei helg uten internett var det godt å komme hjem til… internett som ikke fungerte. Great. Jeg som så gjerne ville dele bildene og skryte av kjæresten min som var så oppfinnsom å gi meg bursdagshangman over mobilen. Søt og morsom måte å røpe hva jeg kommer til å få i bursdagsgave når han ikke fant en gave han var fornøyd med før jeg hadde bursdag. Armbåndsur. Jeg får ei klokke! Gleder meg til å se hvilken han plukker ut til meg. Utrolig greit å ha en oppmerksom kjæreste som vet hva jeg ønsker meg.

Det var gøy å ha bursdag i år også, og jeg skal love deg at jeg spiste mye kake. Jeg la sikkert på meg minst fem kilo bare på lørdagen alene, og jeg må ærlig innrømme at det ble minst like mye kake på søndag også. Vi har hatt en fin tur til Steinkjer, og Vilja har fått kost seg masse hos oldemor. Og ja. Jeg har forresten også fått (eller rettere sagt kjøpt) et nydelig smykke fra Etsy.com (igjen) også. Sløyfesmykket du kan se på bilde fire. Er det ikke herlig så vet ikke jeg. Herlig, herlig. skal jeg kose meg med å lese bloggstoff jeg har gått glipp av i helgen. Ciao!